Fotball

Jeg er på ingen måte interessert i fotball. Har ikke sett en kamp på sikkert 50 år. Har jo fått med meg at Haaland er en helt. Jeg kan bare ikke skjønne at så mange er lidenskapelig interessert i å se 22 menn løpe livet av seg for bare å sende ei lærkule i et nett. Det var inntil i går. Jeg dumpet ned i godstolen for å se nyheter klokken 1900 på NRK. Førstesaken der var lagene som entret banen. Tullete tenkte jeg. Krig, ulykker , terror, drap og renter må være viktigere enn fotball, men det var inntil i går. Av en eller annen grunn byttet jeg over til TV2 sin sending. Der var de samme mennene på vei inn på banen. Jeg kikket meg over skulderen for å se om naboen så at jeg så på fotballkamp. Det kunne jeg ikke ha på meg. Det var inntil i går. Jeg ble sugd inn i tv skjermen og ble der i 45 minutter pluss ekstra tid. Jeg hadde nesten ikke tid til å ta imot hjemmesykepleien. Jeg hadde fotballfeber. Så kom jeg meg gjennom en ny omgang. Nye mål og tilleggstid. Sistnevnte var ulidelig. Aldri har minutter gått så seint. Da dommeren blåste i fløyta, glemte jeg et øyeblikk at godfoten min er i stål. Ble sendt brutalt ned i godstolen og fikk slått over på en kanal. Ingen måtte se at jeg hadde sett en hel fotballkamp, men det var i går.