Ventesorg

 

AI generert bilde

Jeg hørte et nytt ord på radioen i dag tidlig. ordet er ventesorg. Det beskriver for eksempel den sorg som kan oppstå når du venter på svarene på en medisinsk prøve. Ventesorg er å stå i døråpningen mellom nåtid og framtid. Du ser det som kommer, men du er fortsatt bundet til det som er. Det er å elske noen så høyt at hjertet begynner å sørge før hendene må slippe. Det er å kjenne at tiden endrer seg, at noe glir bort, at en rolle, en trygghet, en kropp, en hverdag. Alt sammen er i ferd med å forandre seg. Personlig har jeg en tendens til å grue meg til å ta avskjed med noen. Jeg gruer meg til avskjeden før den besøkende har kommet. Kanskje er dette ventesorg. Det er en sorg som ikke roper. Den er lavmælt, nesten høflig. Den legger seg som et tynt lag over dagene. Du gjør det du skal, du smiler, du lever, men inni deg er det en liten uro som sier at du forbereder deg på noe du ikke vil. Ventesorg er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at du er et menneske som føler dypt, som ser livet slik det er, skjørt, vakkert, og fullt av øyeblikk som betyr noe. Jeg er inne i en ventesorg nå. Venter på svarene på en kreftprøve. Prøver å ikke tenke så mye på det, men merker at jeg er litt spent. Godt å vite at det er et ord for det. Ventesorg.