Softis

Sommer er softis. Softis er Stiklestadsommer. Det har blitt en tradisjon å avslutte dagen med en blautis. Det er et syn for auge å se skjeggete menn slikke i seg is fra beger og kjeks. Is som renner fra skjeggstubber ned på fingre og ender opp som en fløtedam på bord og gulv. Det finnes mye som symboliserer sommer: sol, varme, ferie, mygg… men ingenting slår den ekte, uforfalskede smaken av softis. Den hvite spiralen av lykke som smelter raskere enn du rekker å si “ta litt ekstra strø, takk”.

Softis er sommerens mest ærlige venn. Den lover ingenting den ikke kan holde. Den sier ikke “jeg varer lenge” eller “jeg tåler varme”. Nei, softisen er brutalt ærlig: Du har fem minutter. Maks. Lykke til.

Det starter alltid så optimistisk. Du får isen i hånda, perfekt snurret, med strø som glitrer i sola. Du tenker: “Dette går bra.” Men så kommer den første dråpen. Den som renner nedover kjeglen som en advarsel: Dette er bare begynnelsen.

Plutselig står du der i en intens kamp mot naturens lover. Du roterer isen som en profesjonell pizzakokk, du slurper, du napper, du forsøker å holde tritt med smeltehastigheten. Det er ren action. Hollywood burde lage film om det. Det er ikke bare et Spelfenomen.

Og strø! Strø er sommerens konfetti. Det finnes to typer mennesker. De som velger sjokolade, og de som velger krokan. Sjokoladefolkene er avslappede livsnytere. Krokanfolkene er eventyrere som liker litt risiko i hverdagen. For krokan faller alltid av. Alltid. Det er som små karamellkometer som styrter mot bakken i det du tar første bit. 

Men uansett hvor mye den smelter, drypper, renner og saboterer t-skjorta di, så har softisen en superkraft. Den gjør deg glad. Det er umulig å være sur mens du spiser softis. Selv om halve isen ligger på skoen, og resten renner ned armen, så smiler du. For det er sommer. Og softis er sommerens egen lykkepille, helt uten resept.

Så neste gang du står i kø ved kiosken, med sola i ansiktet og ferie i kroppen, ta en softis. Ta to. Ta strø. Ta sjansen. Det er sommer, og softis er den mest smakfulle måten å feire det på. Og ta gjerne et bilde av seansen. 

PS! Det er å ha Parkinson og like softis er en utfordring. Kan være greit å varsle de rundt deg.