En flue fortred

 

Jeg så den smette inn døra da jeg skulle hente posten. Den var nok lei av regnværet. Nå hadde den tålmodig sittet og ventet på at døra skulle åpnes. Nå har jeg fått en husflue som føler seg helt trygg for å bli mat for en sulten småfugl. Jeg klarer ikke å gi den en smekk. Den er for kjapp. Det er utrolig irriterende å ha en flue i hus. Den er frekk og lander der det passer den. Jeg intervjuet en gang skuespilleren Charlotte Frogner. Hun sa hun ikke kunne gjøre en flue fortred. Da snakker vi ikke om den "Spanske flue". Det står respekt av å ikke slå til en flue om man har muligheten. Som guttunge ble jeg en mester til å skyte ned fluer med gummistrikk til min mors store irritasjon. Det ble noen flekker på vegger og skap. Om du er flue ser du kanskje annerledes på det.

Hei, jeg heter Frank. Jeg er en flue. Ikke en hvilken som helst flue. Jeg er den flua du prøver å slå med avisa mens du banner lavt og svetter. Jeg har vært på kjøkkenet ditt, på kaffekoppen din, og ja på den skiva du trodde var trygg.

Jeg våknet i dag med ett mål, å irritere. Det er liksom jobben min. Jeg kunne vært en bie, en sommerfugl, eller en majestetisk øyenstikker, men nei, jeg ble en flue. En liten, summende rebell med vinger som aldri gir opp.

Første stopp er frokostbordet. Du trodde du var alene med rundstykket ditt, men jeg så smøret glinse i morgensola. Bzzzz! Jeg landet elegant midt på tallerkenen. Du slo etter meg med refleksene til en ninja. Men jeg er raskere. Jeg fløy en sirkel, bare for å vise hvem som egentlig styrer rommet.

Så kom høydepunktet. Kaffekoppen. Den dampet, du lente deg tilbake, og jeg tenkte: «Perfekt tidspunkt for en dramatisk entré.» Jeg landet på kanten, stirret ned i mørket og tenkte på livets store spørsmål. Hvorfor hater mennesker meg så intenst? Jeg er jo bare en liten skapning med store ambisjoner og dårlig timing.

Til slutt, da du endelig fikk tak i avisa og slo – bom! Jeg fløy bort med et triumferende bzzzz, og du satt igjen med et uttrykk som sa: «Hvordan klarte den å slippe unna igjen?!»

Så ja, jeg er irriterende. Men jeg er også utholdende, modig og litt komisk. Neste gang du ser meg, husk, jeg er ikke bare en flue. Jeg er Frank – den uovervinnelige.

PS! Nå skal jeg ta meg en lur, kanskje flua lander på nesa mi. Vennligst ikke slå den der.