Godt nyttår!

2018 har vært et år med oppegående optimisme og sengeliggende pessimisme. Lista var lagt lavt for å komme over, men ikke lavt nok. Pessimisten fikk rett. Når det er sagt, så vant også optimisten, for tro det eller ei. Å miste et bein er ikke verdens undergang, litt rar gange, men ikke undergang. Takk for flotte geocacheturer sammen med gode venner. Satser på nye i 2019 om noen gidder å gå i mitt tempo. Takk til alle som har kommet med oppmuntringer og støtte på FB. Takk til alle som har dratt på smilebåndet og skilt mellom humor og alvorligheten som noen ganger lå bak. Takk til dere som gjorde at jeg solgte ut «Hæren være med deg» i forbindelse med Spelet. Takk til dere som overbærende holder ut med Takk til nedre del av høyre fot for 64 flotte år. Krigskorrespondentens makkverk på nett og i bokform. Takk til alle Spelvenner og flotte dager på Stiklestad. Satser på nye runder der. Er veldig god til å gå skråbakker mot høyre. Takk til NRK og TV2 for mange fine serier, filmer og dokumentarer. Takk til oppfinnerne av Candy Crush.  Takk til sykepleiere, leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell. Takk til Pasientreiser for at jeg har noe å irritere meg over. Så takk til familie og venner for et tross alt fint år. Takk til Lego for alle flotte byggverk. Takk til Jo Nesbø og boken Macbeth for langdryge lesestunder. Takk til arbeidskolleger for masse støtte og fine dager på jobb. Takk til Norges bank som har holdt lav styringsrente. Takk til gode naboer for hjelp med hage og snø. Takk til alle butikkjeder som selger pultost. Takk til svenske polisen for portrettbilde. Takk til Bernt for gløgg og takk til Arnstein for en flott kalender. Godt nyttår!

Høyresko til salgs!

Det kalles galgenhumor, noe jeg er full av, men som jeg likevel sliter litt med å bruke akkurat i dag. Beskjeden fra ortopedene er at de ikke greier å redde beinet mitt. Det må amputeres. Det tok 10 operasjoner å finne ut av det, alle i redelige forsøk på å redde foten. De kunne forsøke noen ganger til, men tvilte på at det gikk. Det er helt sikkert ikke verdens undergang dette, men litt rart å skille seg fra en kroppsdel som bokstavelig sagt har fotfulgt meg gjennom hele mitt liv. Nå skal jeg  plukkes fra hverandre. En ting er sikkert. Jeg skal ut på tur igjen. Jeg skal ut på fjellet, i skogen, på båttur, biltur og reise på tur sammen med venner. Geocachingen blir nok litt mer begrenset, men skal glede meg over den delen jeg kan delta i. For de innvidde så blir det mange 1/1 cacher framover. Jeg skal tilbake til Spelet og delta der i en eller annen form. Hirden slipper ikke så lett unna. St. Olavs Riders har fått en annen betydning for meg. Nå bør de tilby æresmedlemskap siden jeg har lagt meg inn på deres eget sykehus, St. Olav. Jeg ligger på et fantastisk bra sykehus. Får masse god hjelp og støtte. Stor takk til dem og alle de andre stedene jeg har vært innom i forsøket på å redde en fot. Takk til alle som bryr seg og sender hilsener. Man kan gjerne si at FB er overfladisk og at det er fort gjort å skrive God bedring, men det virker i den enden det skal virke.