God jul

 Julen har begynt å sige innover huset. Hjemmesykepleien har vært her med sine gjøremål. Bortesykepleien kommer senere i kveld når de er ferdige på jobb (datter og eks). De andre er i hus. Godt å ha alle samlet en slik kveld. Det er ikke alle som får oppleve det. Tenker spesielt på alle som må flykte fra krigshandlinger, mens ektefellen blir værende eller liggende igjen på slagmarken. Nyhetene kan fort overskygge julefreden, men vi må ikke gi opp troen på at verden kan bli et bedre sted å leve i, både med tanke på fred, miljø og at noen viser at de tenker på akkurat deg. Vi er heldige som bor i et land der vi kan si det vi vil, mene det vi vil og bevege oss fritt. Vi kan gå ut i naturen uten å være redd for å utløse en mine. Vi kan drikke vann fra springen. Vi kan skrive innlegg i avisene uten å bli sensurert. Likevel er det noen som føler seg utsatt fordi de har en annen farge på huden, har en annen legning eller funksjonshemming eller sykdom som ikke alltid er så synlig. Dere er verdifulle uansett. Takk til alle venner, gamle og nye. Takk til alle dere jeg har møtt dette året. Takk til dere som har beriket livet mitt og takk til ansatte på Kastvollen rehabilitering som fikk myket opp en tømmerstokk. Takk til geocachevenner for mange fine opplevelser. Jeg ønsker alle sammen en fredelig og fin julehøytid selv om julens budskap ikke ligger deg nærmest. God jul.

Elleve minutter spart

 

I går var det offisiell åpning av den nye Follobanen til mange milliarder kroner. Passasjerene som bruker banen sparer hele elleve minutter på turen. Er ikke det fantastisk? Jeg vet om steder der man kan spare et helt liv om man hadde lagt reiseveien i tunell.  Da blir elleve minutter spart en bagatell. På rasutsatte veier fraktes skolebarn og andre  på strekninger der steinblokker faller ned uten forvarsel. Her kan forskjellen på liv og død være sekunder. Hva med å bruke en milliard eller to på disse stedene? Jeg håper at de som sparer elleve minutter i reisetid tar vare på den opptjente tiden og at de ikke plages med signal- og sporvekselfeil på den nye banen. Gratulerer med den nye racerbanen.

Hjemme bra, men Kastvollen best.

 Jeg har nettopp gjennomført fem ukers rehabilitering ved Kastvollen i Inderøy. Et sted med vakker beliggenhet ved sjøen. Det er likevel ikke det beste ved stedet. Det beste er folkene som arbeider der. Faglig kompetanse på et svært høyt nivå. Brede smil og latter preget arbeidsmiljøet. Det smitter over på oss «rehabilister». Når alvoret kommer er likevel smilet der og gode ord for å hjelpe oss gjennom smertefulle øvelser for en stiv kropp. Her er det hele mennesket som gjelder. Maten lages fra grunn av. De må ha ansatt flere tryllekunstnere på kjøkkenet. Her er det hjemmelaget sild som ville ha vunnet hvilken som helst matkonkurranse. De ansatte vet hva du heter og det allerede fra dag en. Ikke bare behandlerne, men også de på kjøkkenet og de i administrasjonen. Sier du noe i en bisetning så skjer det en oppfølging. Legen som er der har tid til deg. Hun ser ikke på klokka når du har satt deg i stolen. Fysioterapeutene finner de stiveste muskler og gjør tømmerstokker om til svaiende ungtrær. Øvelsene kan være slitsomme, men de er veldig ofte laget på en morsom måte- Kreativiteten er stor og påfunnene mange. Omsorgsavdelingen sørger for at du har det bra. Har du sovet godt? Hvordan har du det i dag? Hvordan har du det egentlig? Kveldene er ikke bare fylt med tv, men med sangkvelder, quiz, Bingo, undervisning om sykdom, rettigheter, kosthold og psykisk helse som følge av sykdommen du har. Du får tips om hjelpemidler og ergoterapeutene rettleier deg på en god måte. Likevel, det er hjertevarmen som preger miljøet på Kastvollen. Dere er fantastiske mennesker som man rett og slett blir glad i. Jeg dro derfra med tårer i øynene. Takk for meg. Jeg gleder meg til neste opphold.