Førstehjelpsfirma til salgs

 Firmaet som selger førstehjelpsfolderen "Førstehjelp på ulykkesstedet" er til salgs. https://forstehjelp.no/. Den er på flere språk og det er nettopp kommet nytt opptrykk. Folderen har en stor portefølje, se nettsiden. Det finnes også en "Førstehjelp ved drukning". Dette er et firma som har lang fartstid, med en stor kundegruppe.

Gode naboer

Jeg tusler i hagen og gremmes over at den har tatt overhånd. Da hører jeg lyden av en gressklipper og ser plutselig et smilende ansikt som sitter oppå og et lite vink. Plenen der min tyske fremmedarbeider Gardena ikke rår over blir snauklipt. I vinter forsvant snøen fra fortauet uten at jeg løftet en finger. En hyllest til min nabo i Gamle Kongeveg. Ei fredelig og god gate å bo i. Jeg takket for hjelpen og fikk svaret, - Det var da så lite. For meg var det mye. Ikke bare ble gresset kortere, men gleden over å ha gode naboer som bryr seg om sine naboer gav en stor glede og takknemlighet. Det er ikke en selvfølge at det er slik. Her vi bor er det ikke gjerder mellom eiendommene. Et tegn på godt naboskap. Det godt å bo i Gamle Kongeveg.

Granskningsutvalg

I dag har regjeringen utnevnt en granskningskommisjon som skal se på håndteringen av koronakrisen. For en uke siden ble jeg intervjuet av Dagsavisen der jeg nevnte at det er viktig å komme raskt i gang. Det er veldig bra at utvalget kommer i gang tidlig. Evaluering  er mye historikk, men også ferskvare. Det vil i stor grad kunne gi verdifull informasjon som kan brukes i det viktige arbeidet en evaluering er. NRK spurte i pressekonferansen om det var nødvendig å sette ned utvalget så tidlig i forløpet og om det ikke var å stå på dekk på en skute som sank. Ut fra dette ståsted skulle det være veldig viktig å få vite hvorfor skuta synker. Da har man muligheter for å redde skuta og ikke bare undersøke skuta som ligger på havets bunn i ettertid. Det vil sikkert bli en systemgranskning og ikke en persongranskning. Det er bra. Dette handler ikke om enkeltpersoner, selv om flere av dem har gjort en fremragende innsats så langt. Sett fra mitt ståsted har regjeringen og fagledere hvert gode og kommet med mye viktig informasjon. Det har vært stor åpenhet og ærlighet, noe som gir tillit. Opposisjonen har også støttet opp. Vi har sett lite av politisk dragkamp om de vedtakene som har blitt gjort. Vi ser tydelig at partiene vil befolkningen det beste. Jeg mener Danmark og Norge ligger helt i front når det gjelder krisehåndteringen. Det er tragisk å høre utspill fra Donald Trumf. Det er underlig at et så velopplyst land har en leder som kommuniserer ut budskap som ikke hindrer smitten å spre seg. Det er 55 prosent som ikke stoler på Trump. Uansett, isolert sett er krisen en gullgruve for oss som jobber med kommunikasjon og krisehåndtering.

Jeg er verdt milliarder

Vi lever i en verden der det nå er like vanlig å få høre om antall døde siste døgn som å få værmeldingen. For å «trøste» noen så sier de hvilken snittalder det er på de som dør av Koronaviruset. Er dette tallet av døde høyere enn sammenlignet med for eksempel mars i fjor? Kanskje døde det like mange i mars i fjor uten at det ble opplyst. Er gjennomsnittsalderen høyere eller lavere enn et normalår? Har en sterk følelse av at vi kan bli skremt unødig. Ser vi på utlandet er det jo ingen grunn til engstelse om man ikke er over 80 og har underliggende sykdommer. Foreløpig snakker jeg bare om tall. Ikke om de som har opplevd Koronadøden på nært hold, som sørger og kanskje føler skyld for å kanskje ha smittet noen. Vi glemmer fort at det er mennesker bak hver enkelt av disse tallene. I beredskapstenkning finnes det en del M-er når vi verdsetter hendelsen. Mennesket, Miljø og Materiell. Heldigvis bor vi i et land der den menneskelige verdien står høyt over de andre. Derfor brukes det store summer for at flest mulig ikke skal bli smittet, bli alvorlig syke eller dø. Jeg vet om flere som helt sikkert tenker at slik var det ikke da det ble spørsmål om å bruke mye penger på dyr medisin som kunne forlenge levealder for de det gjelder. Denne gruppen er selvfølgelig i risikogruppen i dag også. Gjennomsnittsalderen på denne delen av befolkningen er ikke så høyt som over 80 år. Jeg føler meg nesten skyldig siden jeg er over 65 og har underliggende skavanker som gjør at jeg er i risikosonen. Jeg tenker på bestefaren som sa han ville gi plassen sin til den yngre garde. Legene i Italia, Spania og USA må gjøre denne avveiningen på hvem som får leve og hvem som ikke overlever. Det er en påkjenning jeg ikke fatter at de greier å ta. Det må være en ekstrem påkjenning. Våre tiltak så langt har medført at vi ikke må gjøre slike valg her i landet foreløpig. Før visste jeg ikke hva et menneskeliv var verdt. Nå vet jeg at det her i landet er verdt milliarder når det gjelder sykdom forårsaket av smitte. En stor takk til Stortingets politikere for at dere bruker av skattkisten på oss. En stor takk til alle i helsevesenet som står på døgnet rundt for at flest mulig av oss ikke blir en del av dødstallene i morgen.

Corona

Sitter og lurer på hva jeg er mest redd for. Å bli smittet av Coronaviruset eller å få datavirus. Det sies at de som vil skade oss via nett er ekstra aktive disse dager. Begge deler vil slå meg ut siden jeg har hjemmekontor og har isolert meg så godt som mulig. Jeg er i risikogruppen både med hensyn til alder og kroniske sykdommer. Jeg burde sikkert være redd, men kjenner mer frykt for at noen av mine nærmeste blir rammet. Jeg har mange års erfaring med beredskap, øvelser og hendelser, men dette topper nok det jeg har vært med på. Om jeg legger all frykt for smitte til side så er det flott å se hvordan ting håndteres og hvordan det norske folk hjelper til med å håndtere situasjonen. Egen arbeidsplass har et stort apparat i sving for å begrense smitte og trygge samfunnet på en best mulig måte. Det er godt å se hvordan en slik krise binders oss tette sammen, både familiemessig, som kollegaer og som samfunn. Det er godt å leve i et samfunn som har gode forutsetninger for å komme gjennom en slik krise på en best mulig måte. Noen mener det hysteri, noe jeg ikke støtter. Det er veldig viktig med mye og god kommunikasjon, men den må selvfølgelig være korrekt. Jeg er takknemlig for at samfunnet er villig til å bruke så mye ressurser for at færrest mulig av oss som er i risikogruppa skal dø av viruset. Takk til landet mitt som tenker på denne måten

Ytterst i sjelen

Hvor finner du sjelen? Hvor i kroppen ligger den og er det virkelig mulig å komme innerst i sjelen? Hvordan ser det ut ytterst i sjelen?  Innbiller meg at jeg har sjel, men er det som en tanke. Du kan ikke se den, bare føle den? Jeg sanser av og til andres sjel, tror jeg. Opplever det i vakker musikk og vakker kunst. Kanskje er det ikke andres sjel, men min egen. Finnes det sjeleforskere? Er sjel noe religiøst?  I så fall hvordan kan da et hus ha sjel? Gamle hus kan jo ha sjel. Urettferdig overfor en blokkleilighet. En gammel båt kan ha sjel. Et damplokomotiv som puster og peser den gamle bilen du skal kvitte deg med.  Har dyr sjel? Jeg kunne jo slå opp og finne noen svar, men er det egentlig noen som vet svaret. Om sjelen er noe udødelig høres det supert ut, men kanskje dør sjelen med meg. Tanken gjør det. Jeg må ta meg en spasertur for å tenke litt mer på det- en liten sjelevandring.
Kan man legges inn på sykehus og operere sjelen? Kan jeg donere den bort?

Et vanlig menneske

Både på NRK og på TV2 ble det sagt at vanlige mennesker fikk gå inn i Domkirken i dag. Det som da dukker opp i mitt hode er. Hva er et vanlig menneske? Hva er det som gjør noen til uvanlige mennesker og kan det være sundt å være uvanlig? Hvem bestemmer hvem som er uvanlige og vanlige? Jeg forstår at de kongelige ikke omtales som vanlige mennesker. Nei, jeg tror forresten at de er vanlige mennesker, men de har en uvanlig rolle i samfunnet. Jo mer vi ser til dem, jo mer vanlige er de. Er en kjendis eller en kulturpersonlighet et uvanlig menneske? Er det væremåten som gjør noen uvanlige? Er det samfunnsrollen? Lønn? Kjendisstatus? Jeg regner meg som et uvanlig vanlig menneske som av og til gjør uvanlige ting, men for det meste helt vanlige ting. Er det en sosial status å ikke være et vanlig menneske? Jeg lurer på hvilke kriterier og rammer vi vanlige mennesker må holde oss innenfor. Går vi kun i klær fra Dressmann og andre vanlige klesbutikker? Gråter vi oftere enn de uvanlige? Er vi like glad i barna våre? Gir vi bort vanlige eller uvanlige gaver? Bærer vi hatt og sorte solbriller? Sier de uvanlige til seg selv at de er usedvanlig uvanlige, eller ser de på seg selv som et vanlig menneske? Kanskje er det vi vanlige mennesker som selv stempler oss selv som vanlige. Det er i så fall et kvalitetsstempel å ha. Jeg tror at de uvanlige og vanlige kaster den samme skygge. Det var dette som rant ut i sanden denne kvelden fra en vanlig mann.

Godt nytt år.

I går var i fjor. Et tiår til har gått og jeg har overlevd. Ikke en selvfølge, men må jo si at jeg setter pris på å kunne skrive akkurat det. Jeg har ingen nyttårsforsetter, sikreste måte å ikke lide et nederlag. Kunne jo begynt å røyke i går og sluttet i dag. Det ville jeg trolig ha klart. Jeg hadde et mål i året som gikk og det var å klare å finne like mange geocacher som tidligere, selv om jeg manglet et bein. Det greide jeg og det må være et mål for dette året også. Det har gått litt ut over noen bokprosjekt jeg skulle hatt ferdig, men jeg tror jeg skal rekke det om ikke min besettelse av å legge puslespill tar helt overhand. Det er en god følelse å legge siste brikke og se at et vakkert bilde ligger foran deg. Kanskje var det akkurat det som skjedde ved midnatt. Et livspuslespill fra året som gikk er lagt. Noen vriene brikker, men som la seg godt til rette etter hvert. Den siste brikken ble lagt og jeg kunne se tilbake på et bilde fra fjoråret. Den første brikken i årets puslespill er lagt. Starter med den faste rammen som gir et bilde av en trivelig jobb med gode kollegaer og en fin familie som jeg setter pris på. Det samme med gode venner og møte med mennesker jeg setter stor pris på. Resten av bildet er ukjent. Jeg har kjøpt inn hatt slik at jeg kan ha den på når jeg kjører bil i tilfelle rusing og feilmanøvrer. Greit å ha. Stokk har jeg også som trer støttende til på vei og sti. Takk for året som har gått. Håper på mange gode møter på stien som ligger foran både for de jeg går sammen med og når jeg går alene. Godt nytt år.