Dårlig samvittighet

 

Tenk deg at du bor 650 kilometer unna den som betyr noe for deg. Tenk deg at det er Korona og at det er bevegelsesfrihet, men bare en anbefaling. Tenk deg at du vet at en gammel mann sitter alene i et stort hus. Tenk deg at du vet at denne personen skulle til legen en kilometer unna og at han spurte hjemmesykepleier om hun kunne kjøre ham ned fikk beskjed om at hun ikke var ansatt som taxisjåfør. Tenk deg at du ikke har vært på besøk på snart et år på grunn av Korona. Tenk deg at du finner huset på Google bilder og tenker at akkurat nå sitter han i det rommet og ser på tv. Tenk deg at du ikke klarer å stille opp slik søsken gjør, som bor nærmere. Tenk deg at du har dårlig samvittighet for at de gjør så mye mer enn du klarer. Tenk deg at de fleste som ringer på døren hans er hjemmesykepleien og en taxisjåfør. Tenk deg at det er du som er pårørende. Jeg tenker at det er meg.

Fotballgalskap

 Jeg tror jeg banner i kirka i dag, men da er jeg nært stedet der jeg får tilgivelse. Det er måten fotballen opptrer på som får meg til dette. Menneskerettigheter og smittevern er underordnet elitefotballen. De må få trene og de må få dra til OL. Et spedt forsøk på å markere sin motvilje mot arrangørene av kommende OL skulle gi  landslaget den alibi de trenger for å markere hva de tenker om brudd på menneskerettigheter. Rødt kort spør du meg. Fotball er så viktig de gir faen (her kom banningen) i smittesituasjonen vi er oppe i. De må ha treningskamper for å kunne prestere når alt åpner igjen. Ja tenk det. Det ville være en katastrofe for landet om de ikke fikk trent. De vet sikkert noe om smitteveier som ikke FHI kjenner til. På en annen side ser jeg feige politikere som gir grønt kort for fotball elite mens de stenger ned alt i smittefrie områder ellers. Etter min mening et hån mot andre som står på døgnet rundt for å hindre og behandle smitte. Samfunnet ellers stenger ned og taper store summer og forstår at strenge tiltak er nødvendig for å få bukt med smittepresset. Det er vel ikke lenge før fotballspillere forlanger å stå først i vaksinekøen også. Nok et rødt kort. Norge klarer seg godt uten fotballkamper, men kanskje ikke uten besteforeldre. Da har jeg bannet nok i kirka for i dag. Jeg er klar for straffesparkene som sikkert kommer.

Tydelig kommunikasjon

  

Det blir vanskeligere og vanskeligere å følge med på regelverket rundt Korona. Vi får prise oss lykkelige for at kommunikasjonen rundt trafikkreglene ikke er så uklare. 60 km skiltet  betyr at du ikke skal overstige 60 km i timen. Det betyr ikke at du bør overstige fartsgrensen. Det betyr også at skiltet gjelder uansett om du bor i Finnmark, Rogaland eller Oslo. I Koronakommunikasjonen er det mange bør og skal. Råd og vedtak. Politiske utsagn, faglige råd og tilfeller av at de som lager reglene ikke skjønner hva de betyr selv. Det begynte bra med mye god kommunikasjon. Nå er krisekommunikasjonen inne i en fase med mange nivå. Det skifter så raskt at nye regler ikke har en sjanse til å sette seg. Det er nå slik at 60 skiltet skifter til 40 rett etter du har passert og du blir tatt for råkjøring i tettbebyggelsen uten å ha muligheter til å gjøre noe for å forebygge det hele. Det har blitt mer politikk i krisekommunikasjonen. Helseministeren sier egentlig ingen ting som kan gi oss gode retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss til regler, vedtekter og råd. Dette er et for viktig tema til å overlate det til en politiker. Det kan nesten se ut som at politikerne ikke bruker fagfolkene i kommunikasjonsstaben de har. Vi ser at også fagfolkene bommer litt og blir usikre, men stort sett er det tydelig tale fra spesielt Camilla Stoltenberg, Line Vold og ikke minst supermannen Espen Rostrup Nakstad.

Det oppstår nesten uten unntak nye kriser ut i fra hovedkrisen. Dette gjelder spesielt kriser som varer. Det skjer nå i krisehåndteringen rundt Koronahåndteringen.

-         Koronakrisen (hovedkrise)

-         Kommunikasjonskrise

-         Tidskriser

-         Faglige kriser (faglige uenigheter)

-         Flerkulturell kommunikasjonskrise

-         Troverdighetskrise

Hendelsen med Statsministeren som bryter reglene river ned mye av det som er bygd opp etter et år i smittekrisen. Det tar tid å klatre opp den såkalte tillitsstigen, der trinn en er pålitelighet, trinn to er troverdighet, trinn tre er fortrolighet og øverste trinn er tillit. En enkel hendelse kaster deg raskt ned på bakken.  Statsministeren håndterer akkurat den hendelsen bra, for aldri har du sett en flatere Statsminister som ikke unnskylder noe, innrømmer feil og er tydelig flau. Det vil være vanskelig for henne å fronte nye tiltak framover.

Vi ser i utlandet at håndteringen av Koronakrisen skaper demonstrasjoner og opptøyer. Vi er ikke der ennå, men med dårlig krisekommunikasjon er faren for at det vil skje også her. Det er nok av ulogiske tiltak som dukker opp og så kan skape sinne og frustrasjon.

Radio

 

Bare tre dager inn i pensjonstiden har jeg blitt en ivrig radiolytter, nesten radioaktiv. Den står på enten jeg vasker, skriver eller går tur. Sikkert nedarvet fra tiden jeg jobbet i NRK, for det er NRK som står på. Den gode gamle Ni-timen, Landsmøte, nyheter og lokale sendinger er favorittene. Ni-timen må vel nesten ha vært med hele livet. Et trivelig program hvor Trond Viggo Torgersen forteller oss gang etter gang at han er lege. Det er jeg lei av. Ellers er Ni-timen en flott sending, humor, god musikk, men noe av musikken kommer ofte. Litt for ofte. Den musikken som er A-listet preger flere sendinger. For oss som har lånt bort øret til flere sendinger blir en litt lei av å høre A-listet musikk gå  om og om igjen. Det er nok en god ordning for artisten, men noe svett for oss lyttere. Selv Vamp kan bli for mye av og til. Det trodde jeg aldri jeg skulle si, men noen låter blir spilt i fillebiter. Jeg nyter å høre lokalradioen og gamle kollegaer , selv om det av og til kan bli litt barnslig fra en ungdommelig medarbeider. Han gjør et poeng av hvor ofte han springer ut og inn av studio. Jeg trenger ikke vite det. To blad Elisabeth er topp. Dem blir jeg glad av og de holder en tone som gjør det lyttbart og variert. Dessverre har de den samme A-listen å spille fra. Landsmøtet er dagens dessert, selv om den kommer midt i menyen av radioprogram. Der passer det barnslige inn fordi de rett og slett er proffe på den type radio. De byr på seg selv og tar seg selv ikke så høytidelig. Uansett program. Det er stort sett hyggelig å være NRK lytter.

Lang arbeidsdag slutt

Siste arbeidsdag i et 51 år langt arbeidsliv er kommet. Jeg er blitt pensjonist. Litt skremmende, litt godt. Nå kan jeg gjøre hva jeg vil, men til en dårligere lønn og  med de samme utgiftene som jeg hadde med full lønn. Det får bli gul- og brunost på knekkebrød, havregrøt og en gulrot i ny og ne. Noen skavanker har kommet, men de skal jeg takle. Nå kan jeg bli forfatter på heltid uten å måtte gi ut en eneste bok. Jeg kan frilanse og holde foredrag om noen gidder å høre på. Jeg kan bygge avansert Lego uten å være redd for å være barnslig. Jeg kan ta opp igjen hobbyen modelljernbane og forme min egen verden. Jeg kan sortere frimerker og mynter. Jeg kan dra ut på geocaching klokken 0900 en mandags morgen uten å tenke på at jeg skulle vært på jobb. Tryllingen får jeg legge på hylla siden sykdom setter stopper for fingerferdigheten. Den viktigste delen blir nok å holde tastaturet varmt. Skal ferdiggjøre en bok om helsekommunikasjon som har blitt hengende etter. Jeg har brukt sykehus- og institusjonsopphold som bakgrunn for det jeg har opplevd de siste årene på godt og vondt, men vil allerede nå si at vi er heldige som er født i Norge med et svært godt helsevesen. Til nå har jeg skrevet mest fag- og humorbøker, men har lyst til å prøve meg på en roman eller to. Ideene er mange. Jeg gleder meg til å sove så lenge jeg vil om morgenen, kanskje helt til halv åtte. Jeg gleder meg til å gjøre spontane ting og kanskje begynne å røyke pipe , mens jeg sitter i en gyngestol og leser gode bøker. Jeg skal bli mer aktiv på en del av mine nettsider og være litt nettroll der det passer seg, men et snilt nettroll. Takk til alle dere jeg har møtt gjennom arbeidslivet ved Telemark Sentralsykehus, i NRK, Nordisk beredskap og ikke minst Mattilsynet. Jeg har vært heldig og ikke opplevd å være arbeidsledig. Noen ganger tenker jeg på de som  klager over at helga er for kort og mandagen kommer. Jeg er sikker på at de som har mistet jobben hadde gitt mye for en arbeidsmandag. Nå gjelder det å overleve Korona og nyte alderdommen. Mulig jeg må på Tinder eller hva det nå heter og lete etter en økonomisk samboer, men den tid, den glede.