Ikke sant

Jeg hørte nettopp en som ble intervjuet på radioen som i annenhver setning brukte uttrykket "ikke sant". Da blir jeg i stuss. Var det han sa sant eller ikke sant? Det kunne være en bekreftelse på det han sa, ikke sant. Det kunne også hende han drev ap med oss, ikke sant. Uansett er det utrolig irriterende å høre slike fraser når de kommer som skutt ut fra et maskingevær, ikke sant. Jeg må innrømme at jeg mistet innholdet i det han svarte. Jeg ble så opphengt i uttrykket der jeg satt og ventet på neste gang det ble brukt, ikke sant. Variasjon i språket er viktig, ikke sant. Jeg lurer forresten på om det skal være spørsmålstegn etter ikke sant. Det bør det sikkert være om man er ute etter en bekreftelse, på det man sier, ikke sant? Jeg skal gi meg nå, så får du selv avgjøre om det er irriterende å oppleve slike ordgjentakelser, ikke sant. For meg er det sant. Ikke sant.
 

Mens graset gror

Jeg sitter litt tankefull etter å ha hørt et innslag med en gartner på P1 Pluss i dag. Han snakket om blomster. Det i seg selv er ikke så uvanlig og merkelig at en gartner gjør. Det uvanlige er at han kunne fortelle at blomstene snakker sammen. De har følelser og de kan kjenne deg igjen både på utseende og stemme. De husker om du har plaget dem, f.eks. plukket naboblomsten. Da viser forskningen at blomsten rundt denne viser frykt. Blomstene har i følge blomstereksperten øyne som ser deg. Jeg sitter måpende og hører på innslaget. Har P1 begynt å servere vin til intervjuobjektene? Jeg har jo hørt før at noen snakker til plantene sine og klemmer trær.  Jeg går noen ganger i skogen og jeg lurer på hva forbipasserende ville sagt dersom de hørte jeg snakket til blåveisen og omfavnet et tre som en gammel venn. Det kan hende at det ville bli et  varsel til noen om en gal mann som snakket til blomstene. Jeg tenker med gru på å omfavne en gran med kvae. Hva med de som tisser i graset? Det skulle vært artig å hørt hva blomstene snakket om da. Og fri og bevare meg for et syn en skrekkslagen skogsfiol må oppleve når noen sitter på huk. Når jeg ser ut over plenen min så ser jeg en storslått forsamling av gress, løvetann, mose og andre pratmakere. Jeg blir egentlig litt glad, for neimen om noen heretter skal kunne si at jeg dreper spe spira. Den lyt få stå. Tråkk ikke på plenen. Spis ikke salat. Jeg har fått verdens beste unnskyldning for ikke å slå plenen. Takk P1 Pluss. Send gjerne innslaget i reprise.