Fyrverkeri

 

Fyr verker i øyet dersom du er uforsiktig med det som skytes opp. Bare som en liten advarsel for det som kommer om få dager. Det bugner av utvalg til knallpriser skal vi tro reklamen.  Vi skyter oss ut av et gammelt år og inn i et nytt. Egentlig en merkelig skikk. Millioner av kroner brukes på å farge himmelen i de vakreste mønster. Husker barndommen der vi ikke hadde raketter, men vi hadde små og store stjerneskudd som vi veivet rundt og fikk et flammemønster av. Noen uheldige fikk brent hull på boblejakker som vi hadde den gang. Så kom raketter med styrepinne. Da for de fleste høyt og eksploderte i en fargeprakt, mens andre for til alle kanter og spredte frykt for brann. Sendte selv opp noen kinesiske lykter, en liten varmluftsballong. De gikk veldig høyt og fulgte vinden, min havnet i en tørrgran hos naboen og tok fyr. Så ble raketter med styrepinne forbudt, så nå er all oppskyting uten styring. Husk vernebriller da, så sees vi over nyttår.

God jul

 

Det er ikke bare grevinnen og hovmesteren som må feire jul alene i år. Koronasmitten prøver å ødelegge julen for mange. Det vil den ikke klare, julen er for sterk til det, bare husk å ta av munnbindet før du spiser juleribba eller pinnekjøttet. Her har barna  hjulpet meg med å pynte litt til jul. Naboene har fjernet overskuddssnøen som ligger på fortauet, postmannen har kommet med julekort og en hyggelig dame kom på døra med en blomsterbukett. Alt sammen hyggelig og som bygger opp til julehelga. Alle gaver er kjøpt inn. Det samme med middagen som skal serveres. For en som er fra Voss så er røkt pinnekjøtt med Vossakorv en selvfølge julaften. Selv ønsker jeg meg snille unger, men det har jeg allerede fått. Året har vært fint tross noen skavanker og en litt slitsom sykdom, men sykdom har også noen fordeler, selv om de ikke alltid er lett å få øye på. Jeg har for eksempel fått lov å parkere på handicap plasser, alltid ledig plass og nært inngangen til de lokalene jeg skal besøke. Man tar det ikke som en selvfølge at alt går på skinner. En ekstra julehilsen til alle som sørger for at hjulene holdes i gang.  Jeg takker alle blogglesere for fine tilbakemeldinger både på det som skrives her og i boken "Bare 1 fot" som mange av dere har kjøpt. For noen dager siden fikk jeg noen spennende saker jeg skal se på etter jul. Ønsker dere alle en God jul, så får vi håpe at verden roer seg litt både i aggressivitet og med hensyn til smitte. Merry Christmas. Vrolijk kerstfeest. Häid jõule. Veselé Vianoce. Frohe Weihnachten

Bare 1 fot

 

Det lukter trykksverte av eskene som kom inn døra i dag. Boken som til slutt ble en virkelighet har kommet. I flere år ut og inn av sykehus og institusjoner er grunnfundamentet i boken. Den er en hyllest til de som jobber i helsevesenet og som hver dag står på for at vi som er pasienter skal ha det bra. De aller fleste lykkes med det med noen få unntak. Dette har blitt en personlig bok om det å være pasient over lang tid og som til slutt endte med å fjerne en fot. Boken handler mye om kommunikasjonen som foregår i helsevesenet, om tårer, masse smil, om de som sto på ekstra mye og om de som gjorde hverdagen til en langtidspasient til en god helseopplevelse. Du får møte noen av de unike menneskene ved  forskjellige institusjoner, som DMS i Steinkjer, Sykehuset Levanger, ortoped og kirurgisk avdeling. Det som het Egge rehabilitering, Selli rehabilitering i Klæbu, de fantastiske menneskene ved Meråker kurbad og sist, men ikke minst alle ansatte ved ortopeden ved St.Olav og selvfølgelig fastlegen min. 

Boken handler om en kamp mot bakterier som ikke ville gi seg. Den har mye humor og smil. Selv om boken først og fremst skal være en hyllest til de som hjalp meg, inneholder den også noen episoder som man ikke skal være stolt av. Da snakker jeg om tre leger og håndtering av pasienter som skal flyttes mellom institusjoner.

Takk for at dere står på både i disse dager med mye smitte og for all den fantastiske hjelpen jeg fikk. Nå går dagene bokstavelig talt godt, tross en tilleggsdiagnose  som jeg kaller herr Parkinson, men jeg lever godt med både han og amputert fot.

Boken koster 300 kroner, pluss porto

Den kan bestilles på epost: kjell.lovik@ntebb.no 

Et stille tog

Det er stille rundt meg, men jeg er ikke alene. Seks unge menn tar godt grep og leder det stille toget som sakte passerer oss mens smerteblomster blir plukket opp med  en siste hilsen til togets hovedperson. Toget når sin endestasjon hvor de seks unge menn slipper taket og en bil kjører sakte av gårde. Vinterens kulde rammer oss alle der vi står barhodet og tar farvel. Kulden klarer likevel ikke å ta varmen fra de fine minnene vi sitter tilbake med. Vi som står tilbake på stasjonen føler en tomhet, men også en glede over å få ha vært en del av et vakkert liv.
 

Kyssing av nisser

 

I årevis har jeg hørt sangen "Jeg så mamma kysse nissen" uten å ha tenkt så mye over det før i dag. Det er jo en grusom sang. Først har foreldre lurt barn i en årrekke med å få de til å tro at det finnes en nisse, for deretter å la de tro at mamma er utro. Hva tenker en stakkars unge om slikt tro. De må jo holde kjeft og ikke fortelle pappa at mamma kysser en skjeggete mann fra Nordpolen, som sikkert er en rundbrenner og har kysset flere under veis. Enda godt at han ikke viser nissemannen også. Da kunne han sikkert fort ha sittet med skjegget i postkassa eller omvendt. God førjulstid

Troll i ord

 

Det er farlig å mene noe på nett. Nettrollene spretter ut fra bergene sine og valser over oss med et språk som ikke står i ordboka. Jeg var nylig utsatt for dem og nettstedet innlegget mitt sto på ble stengt for kommentarer. Da gikk trollene til angrep på nettstedet også. Merkelig at at når nettrollene blir utestengt så er det et angrep på frie meninger, men når vi andre mener noe så blir vi bedt om å holde kjeft eller dra til Kina. Vi blir beskyldt for å være hjernevasket om vi kommer med utsagn og innlegg de ikke er enige i. Vet ikke hvem som er hjernevasket, men føler vel at det i så fall er flere enn meg.  Vil jo påstå at det er bedre å få rengjort hjernen i ny og ne enn ikke å ha hjerne. Jeg vil ikke at alle skal være enige i det jeg skulle finne på å skrive om, men nettroll er ikke velkommen på sidene mine og vil bli slettet fortløpende. Jeg skal slettes ikke påstå at mine meninger er rett, men det er mine meninger som helt klart kan motsies bare det gjøres på en måte som om det skulle vært en samtale over en kaffekopp. Jeg blir ikke skremt av krasse utsagn. Jeg synes heller litt synd på de som debatterer med et språk som viser klart hvilket sosial stempel man kan sette på dem. Jeg har i min karriere  som journalist og kommunikasjonsrådgiver mottatt kjeft, noe berettiget og noe hinsides all fornuft. Jeg har mottatt to drapstrusler og om ord kunne drepe ville jeg vært død for mange ord siden.  Da er jeg klar for nye angrep. så får vi se om det går troll i ord denne gangen.