fredag 11. oktober 2019

Krise




Virksomheten din er inne i en krise. Mediekrise, omdømmekrise, faglig krise og tidskrise for å nevne noen. Likevel er det slik at vi oppfatter dette svært forskjellig alt etter hvor vi er i systemet og hvilke roller vi innehar. Ved større virksomheter vil en krise mest trolig oppfattes svært forskjellig alt etter ståsted. Det vil være lett for ledelsen å si at hele virksomheten er rammet. Det er en påstand som sikkert er lett å komme med, siden det føles slik fra det ståstedet. En krise som ikke føles på kroppen, blir ikke oppfattet som en krise. Det er som å si, «Det er vondt å gå til tannlegen». For meg er det det, men for andre er det ikke vondt i det hele tatt. Er vi for opptatt av at vi er i en krisetilstand vil det kunne forsterke følelsen av å være i en alvorlig krise og være selvdestruerende. Jeg liker å beskrive en krise som en stein som blir kastet ut i stille vann. Den kommer overraskende. Det gjør vondt å stå der steinen treffer og det blir mye opprørt vann rundt nedslaget. Så kommer ringene i vannet, jo lenger ut i ringsystemet man befinner seg, jo mindre oppfattes det som det er en krise. I vårt samfunn kastes det daglig slike steiner i en eller annen sammenheng og nye ringsystem oppstår. Da øker selvfølgelig følelsen av å være i en krisetilstand og der ringene møtes vil det kunne oppstå sterke krefter, i verste fall en katastrofe. En katastrofe defineres som en hendelse som er større enn det vi kan håndtere i daglig drift. Krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring.  Denne forandringen kan til og med være et gode. Jeg jobbet en gang i helsevesenet og opplevde at alle mennesker var skadd eller syke, men det var jo ikke sant. Det var kun fordi jeg jobbet mye med akkurat denne gruppen mennesker. For en leder for de som står midt oppe i en hendelse så vil det bli opplevd som en krise. For de som står lenger unna hendelsene og ikke opplever alle krisene til daglig er det viktig å støtte opp og skjønne at for noen er det vondt å gå til tannlegen. Vi må uansett prøve å ikke havne i en situasjon der selvbildet blir for dårlig og selvdestruerende. Det er viktig å finne de gode løsningene og bruke disse til å bygge opp selvtillit enten det er deg selv, ledelsen eller virksomheten.

tirsdag 1. oktober 2019

De tre M-er


Når vi snakker om verdier innenfor krisekommunikasjon og hva som kommuniseres ut, har vi de tre M-er

-          Menneske

-          Miljø

-          Materiell

De tre M-er er en huskeregel for hva vi skal kommunisere ut ved en hendelse. Menneske står øverst, så da vil det ha størst verdi. Miljø kommer på andre plass og så det materielle. Vi sier altså ikke at bilen ble totalvrak da den skled på det glatte underlaget og tre personer ble livstruende skadet. Vi sier det motsatt. Tre personer kom alvorlig til skade da bilen de satt i skled på det glatte føret. Bilen ble totalvrak i utforkjøringen.

Det er flere år siden jeg stilte spørsmålet:

-Vil denne verdirekkefølgen være slik bestandig? Vil menneske og miljø bytte plass?

Jeg har lyst til å stille spørsmålet igjen. Er ikke miljø og menneske to likeverdige verdier og om vi ikke klarer å snu den negative utviklingen? Vil det ikke være en tanke å sette miljø foran menneske? Kjenner selv at det er vanskelig å tenke den tanken. Det kan for eksempel bety at antall barn i hver familie bør reduseres. Det er en mulig miljøtankegang, men det svir i hjerte å tenke den. Jeg har tre barn selv, men for oss i Norge er det ikke så farlig med tre unger. Folketallet minker her, men tenk om alle i Kina skulle fått tre barn i hver familie. Det går ikke og tenk om alle familier i Kina, India og Afrika skulle fått en og to biler hver. Det går slettes ikke an. Huff da, jeg er visst i full gang med å tenke miljø foran menneske. Det var ikke så vanskelig når jeg kom meg ut av en hage. De tre M-ene representerer ikke bare ord, men viktige verdier som mine barn må håndtere på sin løype gjennom livet. Jeg har ikke turt å sette miljø høyt nok opp på verdistigen, men jobber med tanken, spesielt når jeg ser unge mennesker brenne så inderlig hardt for en sak. Da setter jeg mennesket øverst. Det står respekt av slike entusiasme og tro på at ting nytter.