De tre M-er

Når vi snakker om verdier innenfor krisekommunikasjon og hva som kommuniseres ut, har vi de tre M-er

-          Menneske

-          Miljø

-          Materiell

De tre M-er er en huskeregel for hva vi skal kommunisere ut ved en hendelse. Menneske står øverst, så da vil det ha størst verdi. Miljø kommer på andre plass og så det materielle. Vi sier altså ikke at bilen ble totalvrak da den skled på det glatte underlaget og tre personer ble livstruende skadet. Vi sier det motsatt. Tre personer kom alvorlig til skade da bilen de satt i skled på det glatte føret. Bilen ble totalvrak i utforkjøringen.

Det er flere år siden jeg stilte spørsmålet:

-Vil denne verdirekkefølgen være slik bestandig? Vil menneske og miljø bytte plass?

Jeg har lyst til å stille spørsmålet igjen. Er ikke miljø og menneske to likeverdige verdier og om vi ikke klarer å snu den negative utviklingen? Vil det ikke være en tanke å sette miljø foran menneske? Kjenner selv at det er vanskelig å tenke den tanken. Det kan for eksempel bety at antall barn i hver familie bør reduseres. Det er en mulig miljøtankegang, men det svir i hjerte å tenke den. Jeg har tre barn selv, men for oss i Norge er det ikke så farlig med tre unger. Folketallet minker her, men tenk om alle i Kina skulle fått tre barn i hver familie. Det går ikke og tenk om alle familier i Kina, India og Afrika skulle fått en og to biler hver. Det går slettes ikke an. Huff da, jeg er visst i full gang med å tenke miljø foran menneske. Det var ikke så vanskelig når jeg kom meg ut av en hage. De tre M-ene representerer ikke bare ord, men viktige verdier som mine barn må håndtere på sin løype gjennom livet. Jeg har ikke turt å sette miljø høyt nok opp på verdistigen, men jobber med tanken, spesielt når jeg ser unge mennesker brenne så inderlig hardt for en sak. Da setter jeg mennesket øverst. Det står respekt av slike entusiasme og tro på at ting nytter.