søndag 27. juni 2021

Gammelt vennskap ruster ikke

 

Vennskap eller kjennskap? Jeg kjenner veldig mange. Noen av disse er gode venner. Mange av dem har jeg ikke møtt fysisk på mange år. Likevel er det gode venner. Opplevde nylig å besøke to av dem da jeg var på Ringerike noen dager. Tross mange års fravær gikk samtalene lett med en gang, akkurat som vi hadde møttes flere ganger i uka slik vi gjorde som ungdommer. Det var utrolig godt å sitte med en kaffekopp og spise lunsj der vi mimret om svunne dager. Det er godt å ha slike venner på lista over venner som er der tross lang tids fravær av  fysiske møter. Ordtaket "Gammelt vennskap ruster ikke" blir tydelig i slike stunder. I slike treff dukker det opp minner som man ikke hadde klart å hente opp alene. Smilet og latteren vaker hele tiden i overflaten, men også alvoret når vi snakker om de i flokken som er borte. Vi snakker om fisketurene, hytteturene, festene, kortkveldene, turer og ferier. Jentene vi hadde godt øye til og hvor bekjente og gamle venner hadde gjort av seg. Jeg er takknemlig for alle vennskap som ikke har rustet enten det er vennene på Ringerike, Skien, i Trøndelag, på Stiklestad, i Røde Kors, på skoler jeg har gått og på arbeidssteder jeg har jobbet eller folk jeg møter i geocachemiljøet. Ser også hvor tungt det er å miste venner. Min gamle far på snart 90 har mistet hele venneflokken sin og det er tankevekkende å se hvor mye vennskap bygget opp over år betyr. Jeg ser at jeg ikke er flink nok til å ta godt vare på de verdifulle vennskapene jeg har. Mange Facebookvenner er hyggelig, men sannelig er det trivelig å dele en kaffekopp og en matbit også. Stor takk til dere som ennå regner meg som en nær venn tross avstand i tid og kilometer.

torsdag 17. juni 2021

Hvor ble det av kammen?

 


Jo da, jeg greier meg godt uten en kam, men kammen på baklomma er borte. Hvor ble det av den? Hvor ble det av Brylkrem og hårvann? Før var det nesten utenkelig at en mann ikke hadde en kam i baklomma som ble hentet opp med jevne mellomrom. Hår og skjegg skulle til enhver tid være striglet. Damene hadde sikkert også utstyr for å holde sveisen på plass, men kammen på baklomma var en mannesak. Er kam-mennene utdødd? De har kanskje blitt skallet alle mann. Ser aldri at noen drar opp kammen lenger. Det er vel bare ei hand gjennom frisyren for å holde den på plass, selv har jeg så kort hår at det for det meste ikke er nødvendig, men det er synd om et eldgammelt verktøy for å holde på sveisen skulle forsvinne helt.

onsdag 2. juni 2021

Sommer


 Endelig sommervarme og nydelige dager. I gata dufter det av syrin tror jeg. Jeg har tett nese på grunn av pollen, men Syrinen blomstrer, så da dufter den vel. Lar ikke slike bagateller som litt allergi stoppe sommergleden. Kjenner et snev av sommergleden jeg hadde som barn hos mine besteforeldre i Ulvik i Hardanger. En perle av flott natur. Husker den varme asfalten som brente under små føtter. Jeg hadde fått speil på sykkelen min og kunne se bakover når jeg syklet. Husker jeg lekte mye med søskenbarna mine som ikke bodde mer en noen hundre meter unna. Det er godt å ha slike sommerminner. I hagen til bestemor vokste det Løytnanthjerter. Det har jeg i min hage også. Hver gang jeg går forbi dem kjenner jeg lengselen etter hagen i Hardanger og barndommens sommeropplevelser. Vi hadde tilgang på robåter som vi fisket fra, men de fleste gangene lå vi på brygga og fisket. Vi fikk ål og Knurr. Sistnevnte knurret når vi fikk den på land. En og annen Steinbit havnet også på kroken. Ålen var en sleiping, vanskelig å få av kroken. Det hendte vi skremte turister med dem. Det var mange av det slaget i Ulvik om sommeren. Hotellene var fulle. I tillegg hadde bestefar og bestemor et slagst pensjonat som ble fylt opp hver kveld. Bestefar hadde laget seg en "farm" som han kalte det litt lenger inne i veien. Der hadde han ei lita hytte og dyrket grønnsaker. Jeg var flittig gjest der. Han drømte alltid om å dra til Alaska, men det ble det ikke noe av. Han drømte om de store skogene og ville dyr. Jeg drømmer meg tilbake til bygda Ulvik og de flotte sommerdagene der. Nå skal jeg nyte værgudenes gunst i Trøndelag. God sommer.