Geocaching

Geocaching foregår hele året, men når sommeren er her kommer flere og flere seg ut for å finne cacher og oppdage nye steder. Det er ikke bare blåveisen og hestehoven som dukker opp av snøen, men cache-bokser som har vært dekket av snø og is finner fram til solstrålene. I dag har jeg holdt på med denne fantastiske hobbyen i åtte år. Det handler ikke bare om å lete etter bokser. Det handler like mye om å se nye vakre steder, oppleve natur og kunst. Lære om historiske hendelser eller geologi. Her får du nye venner. Folk du mest trolig aldri hadde møtt om du ikke gikk en tur på stien og glante inn i en GPS eller en mobiltelefon for å finne rett sted. Du trenger ikke en gang være sprek for å være med, men du blir litt sprekere dag for dag når du er med. Her er det muligheter for de som vil klarte i stupbratte fjellsider, opp i høye trær eller dukke ned etter en gjemt cache i et vann. Her finnes det muligheter for å følge en sti selv om man har bare et bein, eller finne en cache fordi om du sitter i rullestol. Du kan møte andre på egne event, store og små. Du kan samle på geomynter eller andre effekter. Du får venner i inn og utland. Du kan reise verden rundt og lete etter cacher. Du kan løse oppgaver, vriene eller lette. Du kan bli like hekta som meg og innrede en egen bil for formålet. Men veldig ofte kommer du lettere fram med en sykkel. Skal vedde på at du har litt lyst til å prøve nå. Gå inn her så finner du mer om verdens flotteste hobby:

Geocaching

Trebein

Dette er egentlig en god påske hilsen. For meg startet denne påsken i dag med en flott tur til Trondheim i strålende vær med taxi og pasientreiser. Tenk at jeg sier noe positivt om dem, men strålende sol, litt tidlig henting og en trivelig sjåfør, da blir det bra. Vel framme i Trondheim kjøpte jeg en konfekteske og dro opp på avdelingen jeg lå i to måneder. Det er nesten galt å si at jeg savnet dem, men ble mottatt med jubel over at jeg kom gående uten krykker eller kanskje det var konfekten. Gode klemmer fra gode hjelpere gjorde dagen betydelig bedre. Alle som skal kappe bein, dra til ortopeden på St. Olavs. Etter undersøkelse av lege ble det fastslått at alt var kjempebra, smilet ble bredere og bredere. Så bar det til TOV, Trøndelag ortopediske verksted, der fikk jeg ny protese og den gamle ble gjort om til dusjprotese, så nå har jeg tre bein, et fast og to lausbein. Her traff jeg Nils Arne Eggen og det ble en trivelig prat om det å holde humøret oppe, tross manglende fottøy. Så kom en ny drosje og hentet meg for de 12 milene hjem. En herlig kar fra Burundi.  Vi snakket om kulturer i våre to hjemland og mye mer. Derfor er dette en glad dag som jeg håper å kunne føre videre til deg. Savner nok å sette meg i bilen i dag og dra opp på fjellet med Røde Kors, men det finnes jammen mye fint i Lego for oss hjemmeværende også. God påske folkens.

Bare et lite ord.

Et ord kan skade akutt og brutalt, men også gi enorm glede og vennskap. Det er kanskje de minste ordene som gir mest glede, sagt av den rette personen. Det trenger ikke være mer enn et hei. Eller det kan være som i dag da en gammel venn dukket opp på Facebook siden og gjorde meg veldig glad. Gode ord bør hedres. Det er så flott at de er funnet opp. Gode ord er som tørr ved som gir varme til hjertet. Du får lyst til å sende gode ord tilbake. Egentlig rart at vi ikke er flinkere med disse ordene. Jeg vil lage en ordsky der jeg kan hente ned ferske, varme ord når jeg trenger dem. Gode ord dør sist. Ikke mine ord, men vise ord. Kjære deg, takk for at du leste dette. Og hjertelig takk til deg som inspirerte meg i dag.