Geocaching foregår hele året, men når sommeren er her kommer
flere og flere seg ut for å finne cacher og oppdage nye steder. Det er ikke
bare blåveisen og hestehoven som dukker opp av snøen, men cache-bokser som har
vært dekket av snø og is finner fram til solstrålene. I dag har jeg holdt på
med denne fantastiske hobbyen i åtte år. Det handler ikke bare om å lete etter
bokser. Det handler like mye om å se nye vakre steder, oppleve natur og kunst.
Lære om historiske hendelser eller geologi. Her får du nye venner. Folk du mest
trolig aldri hadde møtt om du ikke gikk en tur på stien og glante inn i en GPS
eller en mobiltelefon for å finne rett sted. Du trenger ikke en gang være sprek
for å være med, men du blir litt sprekere dag for dag når du er med. Her er det
muligheter for de som vil klarte i stupbratte fjellsider, opp i høye trær eller
dukke ned etter en gjemt cache i et vann. Her finnes det muligheter for å følge
en sti selv om man har bare et bein, eller finne en cache fordi om du sitter i
rullestol. Du kan møte andre på egne event, store og små. Du kan samle på
geomynter eller andre effekter. Du får venner i inn og utland. Du kan reise
verden rundt og lete etter cacher. Du kan løse oppgaver, vriene eller lette. Du
kan bli like hekta som meg og innrede en egen bil for formålet. Men veldig ofte
kommer du lettere fram med en sykkel. Skal vedde på at du har litt lyst til å
prøve nå. Gå inn her så finner du mer om verdens flotteste hobby:
Det må være noe spesielt med denne cachingen. Mannen til ei venninne driver med det. Han er pensjonist og er ute seint og tidlig. Du har visst truffet han en gang. Det må være verdens beste hobby. Lykke til, Kjell!
SvarSlett