onsdag 22. mai 2019

Det er i motbakker det kan gå fort nedover



Sakte, men usikkert blir jeg mer og mer kjent med en verden jeg ikke kjente før. Den verden en funksjonshemmet lever i. Fra masse støtte og hjelp under sykehusopphold og institusjonsopphold til nå å møte byråkratiet. Da blir selv en stor mann som meg liten. For å sette navn på byråkratiet så kan vi kalle det NAV og litt Steinkjer kommune. Burde jo ikke si så mye negativt om dem. Jeg har fått masse utstyr og betalt mange dyre taxiturer for å tilpasse proteser, proteser som passet da jeg prøvde dem i Trondheim og som var for store da jeg kom hjem. Jeg har fått stenger til å holde meg i, brett som ligger på dørstokkene, elektrisk stol, ja ikke en slik dødelig en, men en lenestol. I tillegg har jeg rullestol om protesen skulle svikte. Ja jeg har til og med fått en flott heis ved inngangsdøren min. Der måtte jeg selv betale ledningen som skulle føre strøm ut. De hentet strømmen fra en kurs som gjør at skal jeg bruke den må jeg slå av strømmen på badet og langt ifra bruke vaskemaskinen, men det er ikke så farlig. Jeg går trappa. Så til det vriene tema. Jeg har manuelt giret bil og da kunne de ikke bygge den om slik at den ble enkel å kjøre. Det går bra uten, men ikke om jeg må sitte i rullestol. Går det galt med protesen på tur får jeg ikke kjørt bilen lenger. Så jeg tenkte det var samme prinsipp som med trappa at jeg måtte ha heis i påkommende tilfeller. Da begynte bakken å bli bratt. Jeg må bytte inn bilen jeg har, som er ganske ny og har bare gått bare 20000, i en med automatgir. Deretter kan jeg søke igjen om ombygging, men da må jeg gamble på at jeg får dekket det. Jeg kan også søke om å få støtte til ny bil, men da måtte jeg være i arbeid, noe jeg er, men jeg var såpass gammel at om jeg søkte om støtte ville de trolig ha pengene igjen når jeg pensjonerer meg og søknadsprosessen er slik at når du starter på den gråner håret i løpet av ti minutter. Og jeg fikk klar beskjed om at sosiale vilkår gav ikke rett til støtte. Nei, skulle jo bare mangle om en funksjonshemmet skulle ha rett til sosial omgang, handle selv eller komme seg ut i naturen. Fysja meg. Så jeg gir opp å søke om bil og kjøpe ny nå, når jeg har en bil som er ganske ny og som vil gi meg stort tap. Jeg får ta det positivt. Jeg har en heis som tar meg ut på fortauet, så får jeg sitte der i kulda og se på bilen jeg har. Tenk om NAV var slik;
-Hei Kjell. Dessverre så får vi ikke til å bygge om bilen din, men vi kan komme sammen å se på andre løsninger. Vi kan hjelpe deg med søknaden slik at vi finner en god løsning.

Beklager, jeg sovnet visst litt og hadde en utopi av en drøm. Nei, jeg kom raskt ned bakken igjen. Jeg savner hjelpsomheten i helsevesenet.

torsdag 9. mai 2019

Halt blind




Fra før av halter jeg på grunn av amputasjonen. Jeg tenkte at når jeg først har begynt på en restaurering av kroppen så tar jeg likså godt resten av kroppen også. I morgen bærer det til Namsos for å gjøre forarbeidet til å operere det venstre øyet. Er det ikke det ene så er det det andre. Gråtåka har senket seg over det venstre øyet og stæren har kommet med våren. Med min flaks de siste årene så skulle det ikke forundre meg om det blir dårlig syn på venstre øyne og avkappet fot på den høyre side – og jeg blir halt blind.

tirsdag 23. april 2019

Geocaching



Geocaching foregår hele året, men når sommeren er her kommer flere og flere seg ut for å finne cacher og oppdage nye steder. Det er ikke bare blåveisen og hestehoven som dukker opp av snøen, men cache-bokser som har vært dekket av snø og is finner fram til solstrålene. I dag har jeg holdt på med denne fantastiske hobbyen i åtte år. Det handler ikke bare om å lete etter bokser. Det handler like mye om å se nye vakre steder, oppleve natur og kunst. Lære om historiske hendelser eller geologi. Her får du nye venner. Folk du mest trolig aldri hadde møtt om du ikke gikk en tur på stien og glante inn i en GPS eller en mobiltelefon for å finne rett sted. Du trenger ikke en gang være sprek for å være med, men du blir litt sprekere dag for dag når du er med. Her er det muligheter for de som vil klarte i stupbratte fjellsider, opp i høye trær eller dukke ned etter en gjemt cache i et vann. Her finnes det muligheter for å følge en sti selv om man har bare et bein, eller finne en cache fordi om du sitter i rullestol. Du kan møte andre på egne event, store og små. Du kan samle på geomynter eller andre effekter. Du får venner i inn og utland. Du kan reise verden rundt og lete etter cacher. Du kan løse oppgaver, vriene eller lette. Du kan bli like hekta som meg og innrede en egen bil for formålet. Men veldig ofte kommer du lettere fram med en sykkel. Skal vedde på at du har litt lyst til å prøve nå. Gå inn her så finner du mer om verdens flotteste hobby:


fredag 12. april 2019

Trebein




Dette er egentlig en god påske hilsen. For meg startet denne påsken i dag med en flott tur til Trondheim i strålende vær med taxi og pasientreiser. Tenk at jeg sier noe positivt om dem, men strålende sol, litt tidlig henting og en trivelig sjåfør, da blir det bra. Vel framme i Trondheim kjøpte jeg en konfekteske og dro opp på avdelingen jeg lå i to måneder. Det er nesten galt å si at jeg savnet dem, men ble mottatt med jubel over at jeg kom gående uten krykker eller kanskje det var konfekten. Gode klemmer fra gode hjelpere gjorde dagen betydelig bedre. Alle som skal kappe bein, dra til ortopeden på St. Olavs. Etter undersøkelse av lege ble det fastslått at alt var kjempebra, smilet ble bredere og bredere. Så bar det til TOV, Trøndelag ortopediske verksted, der fikk jeg ny protese og den gamle ble gjort om til dusjprotese, så nå har jeg tre bein, et fast og to lausbein. Her traff jeg Nils Arne Eggen og det ble en trivelig prat om det å holde humøret oppe, tross manglende fottøy. Så kom en ny drosje og hentet meg for de 12 milene hjem. En herlig kar fra Burundi.  Vi snakket om kulturer i våre to hjemland og mye mer. Derfor er dette en glad dag som jeg håper å kunne føre videre til deg. Savner nok å sette meg i bilen i dag og dra opp på fjellet med Røde Kors, men det finnes jammen mye fint i Lego for oss hjemmeværende også. God påske folkens.

lørdag 6. april 2019

Bare et lite ord.



Et ord kan skade akutt og brutalt, men også gi enorm glede og vennskap. Det er kanskje de minste ordene som gir mest glede, sagt av den rette personen. Det trenger ikke være mer enn et hei. Eller det kan være som i dag da en gammel venn dukket opp på Facebook siden og gjorde meg veldig glad. Gode ord bør hedres. Det er så flott at de er funnet opp. Gode ord er som tørr ved som gir varme til hjertet. Du får lyst til å sende gode ord tilbake. Egentlig rart at vi ikke er flinkere med disse ordene. Jeg vil lage en ordsky der jeg kan hente ned ferske, varme ord når jeg trenger dem. Gode ord dør sist. Ikke mine ord, men vise ord. Kjære deg, takk for at du leste dette. Og hjertelig takk til deg som inspirerte meg i dag.

søndag 31. mars 2019

Terrenggående





Endelig har jeg blitt terrenggående igjen. Riktignok er det begrenset akseltrykk, men med en terrenggående protese så går det meste. Takker støttekontaktene mine (les krykker), de holder meg stødig selv i litt ulendt terreng. Prøvde meg utenfor vei i dag og det gikk ganske greit. Det er en god følelse å mestre bakken utenfor sti og vei, ja til og med på snøføre. Protesen prøvde å legge inn protest, men når venstre beinet bestemte seg for å gå, måtte plastikken fint følge etter. Så ble de enige om at dette ikke var så farlig, så de la i vei med meg oppå. Alle ble enige at vi hadde en fin tur.


torsdag 21. mars 2019

Heimebane



Jeg har vært hjemme i litt over en uke. Lag som spiller på heimebane skal ha en fordel, men jeg er ikke så sikker på om heimebane i min situasjon har denne fordelen i forhold til at alt er tilrettelagt. Mye utstyr er satt inn, men det er trangt og tungt å komme seg over dørstokkene. Rullestolen går ikke inn på badet der dusjstolen står. Fallet på badegulvet er galt så fotbadet tar jeg i motsatt ende av badet. Har nettopp revet ut dusjkabinettet for å komme lettere til. Oppdaget selvfølgelig ikke at fallet var feil vei. Gode råd er å rive opp gulvet, men gode råd er dyre, så løsningen blir noe annet. Nå ønsker jeg meg badekar med dør, men det mener ekspertene at jeg ikke vil mestre, men der tror jeg de tar feil. Frustrerende å bruke tid på å få ting til å funke. Kanskje løsningen er å finne en passende leilighet, men så satte de opp styringsrenta i dag, og for oss som har bare en rentefot så er det mye penger å bruke på tilpasninger.