Naturen hilser meg god morgen. Trærne i hagen vinker med sine grønne hender, som om de vil si: kom ut, vi har ventet på deg. Jeg ser hvordan de koser seg i vinden, hvordan bladene danser i små, uregelmessige trinn, og hvordan de sammen med de andre vekstene slurper i seg regnet som kommer ned livets egen frokost.
Jeg burde sikkert tatt en tur ut og kjent på vårens iherdige arbeid. Den står på som en trofast gartner, og gjør sitt beste for å skape en sommer vi kan leve i. Regnet vasker gatene rene, og vinden tørker dem med hjelp fra solen, som riktignok har gjemt seg bak noen skyer, men som likevel lar sitt milde lys sive gjennom.
Løvetannen er vakker nå, selv om mange ser på den som en uvelkommen gjest. Jeg liker den best når den får sin hvite hatt på da står den der som et lite eventyr, klar til å sende sine drømmer ut i verden. Hagen får vokse slik den vil i år. Jeg har ikke krefter til å hjelpe til, men kanskje det er like greit. Naturen vet jo best selv. Den trenger ikke alltid vår styring, bare vår tålmodighet og vår evne til å se. Så jeg sitter her, og lar naturen gjøre sitt. Den hilser meg god morgen, og jeg hilser tilbake stille, takknemlig, og med et lite smil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.