Levende krykker

 

Du visste det kanskje ikke, men krykker er levende vesener. De kan bli satt i en krok, men vrir seg løs og kaster seg ut på gulvet. Der blir de liggende til jeg hjelper dem opp. Utakknemlig som de kan de deise i gulvet en gang til. De forstår ikke at vi er avhengig av hverandre for å ferdes trygt. Skal ikke beskylde dem for å ha stor hjernekapasitet, men de lever. Hørte følgende fra dem der sto plassert i et sikkert hjørne:

«Nå skal vi støtte hverandre!» sa den ene, og de trasket av gårde med små joggesko og store smil.

De hadde rytmen inne – venstre, høyre, klikk-klakk – og sang mens de gikk: «Vi holder folk oppe, men nå holder vi humøret oppe!»

På veien møtte de en rullator som ristet på hjulene og mumlet: «Ungdommen nå til dags, alltid på farta!»

Men krykkene bare lo, svingte seg i en liten dans og ropte: «Vi er ikke støttehjul. Vi er livets dansestaver!»

Jeg hørte dem bable i vei før de på nytt deiset i gulvet. Jeg så oppgitt på dem og sannelig hørte jeg en svak latter fra rullatoren der jeg dro den bort over gulvet med bremsene på