Hagen

AI generert bilde

En gjengrodd hage er også en hage. Jeg har sluttet å gremmes over at hagen gror delvis igjen. Markblomstene får vise seg fram, gamle planter strekker seg i villniset. Humler, bier og andre insekter stortrives. En gjengrodd hage er mer enn et sted der ugresset har tatt over. Den er et vitnesbyrd om tidens gang, om hvordan naturen alltid finner veien tilbake når menneskets hånd trekker seg unna. Der stier gror igjen og blomster vokser vilt, oppstår en egen form for skjønnhet som er utemmet, myk og ærlig.

I slike hager lever minnene mellom mosen på steinene og de falmede plankene i gjerdet. Fuglene bygger reir i busker som en gang ble klippet med presisjon, og sommerfuglene danser over glemte bed. Det er som om hagen puster fritt igjen uten planer, uten grenser, bare liv. Den gjengrodde hagen minner meg om at skjønnhet ikke alltid ligger i orden og kontroll. Noen ganger er det nettopp i det uperfekte, det ville og det uregjerlige, at naturens poesi blir tydeligst. Hagen min står i sterk kontrast til naboens vakre hage, men som sagt en gjengrodd hage er også en hage planlagt og stelt av naturens gartner.