Kongen og jeg har noe felles

 

Kongen og jeg har to ting felles tror jeg. Vi har begge erfaring med kreft i urinblæren og vi ligger i en seng med laken av silke. Har ikke sikre kilder på det siste. Det er ikke sikkert det er sant, men det skader ingen å sette ut ryktet. Moren min sa alltid at jeg ikke skulle fleipe med Kongen. Det gjør jeg ikke heller. Jeg er stolt over og mektig imponert over hva den mannen orker og hvordan han framsnakker landet. Hvordan han trosser sykdom og vanskelige hendelser. Lurer egentlig på hvordan det er å operere en med blått blod. Det er sikkert ikke mange blodgivere. Lurer også på hvordan det er å være konge og få satt inn kateter. Hvilken størrelse bruker han? Jeg bruker størrelse 16. Det godt helsepersonell har taushetsplikt.

Her er et lite eventyr om vår felles skjebne.

Det var en gang en liten blære i en stor kropp, som het Lille Blære. Lille Blære var nysgjerrig og sta, og likte å spille sprell når ingen så på. En dag våknet den og oppdaget at den hadde fått en uventet gjest. En liten, rampete knute som nektet å gå sin vei.

Lille Blære ble først redd, men så kom Kloke Doktor Måne på besøk med en koffert full av rare instrumenter og en stor, lun latter. «Vi skal ikke la en liten knute bestemme festen,» sa Doktor Måne, og trakk fram en en lang tynn slange som han puttet inn gjennom unevnelige steder. Herr prostata hylte i det slangen passerte ham. Så var slangen på plass og doktor Milde Måne var strålende fornøyd, men slike plast slanger kan ikke vare evig og snipp, snapp, snute så var kateteret ute