Naturen hilser meg god morgen

Naturen hilser meg god morgen. Trærne i hagen vinker med sine grønne hender, som om de vil si: kom ut, vi har ventet på deg. Jeg ser hvordan de koser seg i vinden, hvordan bladene danser i små, uregelmessige trinn, og hvordan de sammen med de andre vekstene slurper i seg regnet som kommer ned livets egen frokost.

Jeg burde sikkert tatt en tur ut og kjent på vårens iherdige arbeid. Den står på som en trofast gartner, og gjør sitt beste for å skape en sommer vi kan leve i. Regnet vasker gatene rene, og vinden tørker dem med hjelp fra solen, som riktignok har gjemt seg bak noen skyer, men som likevel lar sitt milde lys sive gjennom.

Løvetannen er vakker nå, selv om mange ser på den som en uvelkommen gjest. Jeg liker den best når den får sin hvite hatt på da står den der som et lite eventyr, klar til å sende sine drømmer ut i verden. Hagen får vokse slik den vil i år. Jeg har ikke krefter til å hjelpe til, men kanskje det er like greit. Naturen vet jo best selv. Den trenger ikke alltid vår styring, bare vår tålmodighet og vår evne til å se. Så jeg sitter her, og lar naturen gjøre sitt. Den hilser meg god morgen, og jeg hilser tilbake stille, takknemlig, og med et lite smil.

Gratulerer med dagen

 Gratulerer med dagen.

AKI bilde

17. mai er dagen da hele landet puster litt dypere, løfter blikket og kjenner at vi hører sammen. Det er lyden av korps som varmer opp i morgentimene, lukten av nypusset bunadssølv og synet av flagg som vaier i vårvinden. Det er barn som går fremst i toget, voksne som smiler bredere enn de gjør resten av året, og eldre som kjenner minnene strømme på.

Dette er dagen for å feire friheten vår — ikke som noe selvfølge, men som noe vi bærer videre, sammen. En dag for å takke for fellesskapet, for tryggheten, for mulighetene, og for alle de små og store historiene som har formet oss.

17. mai minner oss om at Norge ikke bare er fjell og fjord, men mennesker. Mennesker som stiller opp, som deler, som bygger, som inkluderer. Mennesker som vet at et samfunn blir sterkest når alle får være med.

Så la oss gå i tog med stolthet. La oss rope hurra så det runger mellom husveggene. La oss smile til hverandre, også til dem vi ikke kjenner. For i dag feirer vi ikke bare en dato — vi feirer hvem vi er.

Gratulerer med dagen.

Se mindre

Har du klipt deg?

 

✂️ Skamklipt, men stolt!

Jeg har klipt meg- Frisøren spurte, "Hvordan skal vi ha det i dag?" Jeg svarte: "Jeg vil ha det som broren min." Han svarte: "Hvordan har han det da?" Jeg: "Jo takk, han har det bare bra."

Jeg gikk altså til frisøren med håp i blikket, men kom ut som en ny modell for klipp og panikk. Frisørens hevn. Speilet sa: «Hvem er du?» – jeg svarte: «Vet ikke helt, men vinden har fått fri tilgang til skalpen min, i hvert fall!»

Naboen nikket: «Friskt!» – katten flyktet i sjokk, og lua ble plutselig fast inventar på hodet mitt. Men vet du hva? Det er noe befriende med å være skamklipt – man sparer tid, sjampo og får gratis ventilasjon.

Så neste gang du hører saksen klirre, tenk: «Det kan bli verre – men også mye morsommere!» En annen morsom sak er når noen spør. "Har du klipt deg?" Det til tross for at jeg sitter der med mine 6 millimeters klipp og synlig for hele verden at jeg nettopp har gjort akkurat det. Klipt meg.