Radio

 

Bare tre dager inn i pensjonstiden har jeg blitt en ivrig radiolytter, nesten radioaktiv. Den står på enten jeg vasker, skriver eller går tur. Sikkert nedarvet fra tiden jeg jobbet i NRK, for det er NRK som står på. Den gode gamle Ni-timen, Landsmøte, nyheter og lokale sendinger er favorittene. Ni-timen må vel nesten ha vært med hele livet. Et trivelig program hvor Trond Viggo Torgersen forteller oss gang etter gang at han er lege. Det er jeg lei av. Ellers er Ni-timen en flott sending, humor, god musikk, men noe av musikken kommer ofte. Litt for ofte. Den musikken som er A-listet preger flere sendinger. For oss som har lånt bort øret til flere sendinger blir en litt lei av å høre A-listet musikk gå  om og om igjen. Det er nok en god ordning for artisten, men noe svett for oss lyttere. Selv Vamp kan bli for mye av og til. Det trodde jeg aldri jeg skulle si, men noen låter blir spilt i fillebiter. Jeg nyter å høre lokalradioen og gamle kollegaer , selv om det av og til kan bli litt barnslig fra en ungdommelig medarbeider. Han gjør et poeng av hvor ofte han springer ut og inn av studio. Jeg trenger ikke vite det. To blad Elisabeth er topp. Dem blir jeg glad av og de holder en tone som gjør det lyttbart og variert. Dessverre har de den samme A-listen å spille fra. Landsmøtet er dagens dessert, selv om den kommer midt i menyen av radioprogram. Der passer det barnslige inn fordi de rett og slett er proffe på den type radio. De byr på seg selv og tar seg selv ikke så høytidelig. Uansett program. Det er stort sett hyggelig å være NRK lytter.