Et vanlig menneske

Både på NRK og på TV2 ble det sagt at vanlige mennesker fikk gå inn i Domkirken i dag. Det som da dukker opp i mitt hode er. Hva er et vanlig menneske? Hva er det som gjør noen til uvanlige mennesker og kan det være sundt å være uvanlig? Hvem bestemmer hvem som er uvanlige og vanlige? Jeg forstår at de kongelige ikke omtales som vanlige mennesker. Nei, jeg tror forresten at de er vanlige mennesker, men de har en uvanlig rolle i samfunnet. Jo mer vi ser til dem, jo mer vanlige er de. Er en kjendis eller en kulturpersonlighet et uvanlig menneske? Er det væremåten som gjør noen uvanlige? Er det samfunnsrollen? Lønn? Kjendisstatus? Jeg regner meg som et uvanlig vanlig menneske som av og til gjør uvanlige ting, men for det meste helt vanlige ting. Er det en sosial status å ikke være et vanlig menneske? Jeg lurer på hvilke kriterier og rammer vi vanlige mennesker må holde oss innenfor. Går vi kun i klær fra Dressmann og andre vanlige klesbutikker? Gråter vi oftere enn de uvanlige? Er vi like glad i barna våre? Gir vi bort vanlige eller uvanlige gaver? Bærer vi hatt og sorte solbriller? Sier de uvanlige til seg selv at de er usedvanlig uvanlige, eller ser de på seg selv som et vanlig menneske? Kanskje er det vi vanlige mennesker som selv stempler oss selv som vanlige. Det er i så fall et kvalitetsstempel å ha. Jeg tror at de uvanlige og vanlige kaster den samme skygge. Det var dette som rant ut i sanden denne kvelden fra en vanlig mann.