Har du kjent varmen som sprer seg i kroppen når et lite barn smiler til deg? Eller på gaten når et fremmed menneske sender deg et smil? For ikke å snakke om når du treffer noen du ikke har sett på lenge. Denne sommeren har vært full av slike smil. Smil som har feid vekk sykdomstanker, miljø-ødeleggelser og gale statsledere som har mistet evnen til å smile. Kanskje også evnen til å ta imot smil også.
Det begynte med et lite smil fra en liten baby. Et sånt som ikke krever ord, men som likevel sier alt.
Et spedbarn som møter verden med et åpent blikk, en bestefar som svarer med et smil som har levd et helt liv.
Og plutselig er det som om hele dagen blir litt lettere.
Smil er små solglimt i hverdagen.
De trenger ikke planlegges, de bare skjer og når de gjør det, sprer de seg som varme gjennom kroppen.
Kanskje er det derfor de som har mistet evnen til å smile, også mister evnen til å ta imot smil.
For et smil er ikke bare en bevegelse i ansiktet. Det er en invitasjon til å være menneske sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.