Klokken ble 13:20. Jeg skulle ha en telefonsamtale med legen på sykehuset og få beskjed om kreften hadde spredd seg ut fra svulsten de fant og tok bort. I operasjon to fjernet de vev rundt der svulsten hadde vært. Det var dette resultatet jeg skulle få i dag. Telefonen ringte ikke. Klokken ble 13:40. 14:00 og 14:30. Hvorfor ringte de ikke? Jeg har ventet i tre uker på denne telefonen, Føltes omtrent som tilleggstid på en viktig fotballkamp. Dette var min kamp. En kamp som kunne gi både ekstraomganger og nye kamper. Oddsen på min livs viktige kamp var 80/20 så det var gode muligheter til å vinne. Så ringte telefonen. Det var ikke bare Parkinson som gjorde at jeg skalv litt på handa da jeg tok telefonen. Han gikk rett på sak: "Vi fant ikke flere kreftceller i vevet vi tok, så dette ser bra ut." Jeg kjente en indre glede. Jeg får spille ekstraomganger. Om fire måneder skal jeg ta nye prøver, men jeg har god tro. Takker inderlig for alle gode tanker og hilsener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.