Fantomsmerter

Jeg har et iskaldt,

følelsesløst bein. Det kan ikke brukes til fotflørting lenger, men i disse tider kan det kanskje være like greit. Da fysioterapeuten skulle sjekke noe på protesen ropte jeg AU. Han bråslapp og så forskrekket opp på meg før det gikk opp for ham at han holdt i en stålstang med plastfot. De andre som så det fikk en god latter og han ble mobbet av de andre fysioterapeutene. Stakkars. Det er en trivelig og flink kar. Når det er sagt så slår fantomfølelsene merkelig ut, nesten slik at du må ha følt det for å tro det. Jeg kjenner at skoen er for trang. Jeg kjenner det sitre i foten og oppleve at den trykker mot underlaget. Jeg våknet en natt av at foten tok borti sengeenden og måtte ta av dyna for å se at det ikke var tilfelle. Tar jeg på forsiden av stumpen, kiler det på baksiden og omvendt. Den stumpen, den stumpen, den tuller med hodet mitt.