Det var en gang

Det er lange ganger på en stor institusjon. Noen ganger møter jeg en gjenganger, ja en som har bodd her lenge. Det er en rekke utganger også, for så vidt er det også innganger. I tillegg er det nødutganger og bortganger. Ikke så mange av de, men det skjedde en gang. Så er det oppganger, men de får ikke jeg til å bruke. Nedganger får jeg til, men ikke uten betydelig skader. Så har vi to-ganger og tre-ganger. Det er standard prosedyre hos fysioterapeutene. – Ta øvelsen tre ganger på hver side. Da kommer framgangen, selv om man i øyeblikket etter tre ganger kan føle det som tilbakegang. Så har vi kappgang med og uten krykker. Årganger får vi ikke adgang til å ha her, men tågang er en del av hverdagen, gjerne med armgang i flere omganger. Noen opplever motgang når de ikke får til passgang, andre ønsker fortgang og framgang under treningen. Selv går jeg som på skinner, såkalt skinnegang, andre sliter litt med balansen og har en tilnærmet sjøgang. Vi skal også ut og trene på krykker der det ligger is og snø-isgang. Vi går på rekke og rad i en halvsirkel, buegang. Det er som du ser mye å gjøre her på rehabiliteringen. Jeg skal fortelle mer en annen gang. Fikk du ikke med deg alt, kan du bare lese det en gang til. God helg.