Nytt bein

Nå skjønner jeg hvorfor hunder blir så glade for å få et bein. Selv min dvergpincher knurrer og flekker tenner om vi nærmer oss beinet hans. Det skal ikke jeg gjøre tror jeg, men gleden over å få en ny fot er stor. Plutselig kunne jeg gå igjen og ankelen virket. Det var som natt og dag. Nå må jeg bare lære meg å holde balansen når jeg går. Det blir nok med krykker den første tiden, men jeg ble veldig overrasket over hvor lett det virket etter bare noen minutter med ny fot. Ingen sak å ta av en fot når det finnes så mye fint i plastikk, eller egentlig silikon, plast og avansert stålledd. Om ikke stål i ben og armer, så i hvert fall i et ben.  Og jeg slipper å klippe neglene. Sånn GÅR no dagan!