Legevisitten

Det tar lengre tid å skrive overskriften enn det tar å være inne hos legen, eller overlegen som han kaller seg selv. NRKs serie «Minutt for minutt» ville vært en solid fiasko om det skulle vært aktuelt. Vi var riktignok tilgodesett med 10 minutter, men det var bare på papiret. Det hele er en total vits og pengemaskin for den som har 6 pasienter inne i timen. Kanskje han har misforstått hva øyeblikkelig hjelp er. Nå var det ikke så mye hjelp. Han rekker knapt nok å hilse, for det gjorde han jo, med så langt navn tok det halve tiden av den tilmålte «legesjekk». Folk jeg snakker med opplever det samme og det har blitt en snakkis. Jeg rakk å stille et spørsmål om blodproppens innvirkning på kroppen, men det feide han av garde som en lodott under sofaen. For å få svar på det måtte jeg snakke med en annen lege. Han brukte de ti minuttene til å svare på det. Det er sikkert bare jeg som har misforstått ordet tilsynslege. Det er kanskje vi pasienter som skal ha tilsyn med legen og da blir det jo mer fornuftig. Da får han jo kontinuerlig tilsyn hele tiden. Jeg er i hvert fall glad fastlegen min ikke har sånt hastverk. Han ringte til og med og spurte hvordan jeg hadde det. Mens tilsynslegen bruker blitz til arbeidslampe, bruker fastlegen min søkelys.