Uteliv i Klæbu

Utelivet i Klæbu er ikke som andre uteliv. I dag fikk jeg og en medpasient løyve til å trene på gåing ute. På med hettegenseren og ut i det fri. Det var som å se vårslepp fra innestengte kyr. Kanskje ikke så spretne, men ganske ustø, før vi hadde lært oss at grus på asfalt kan tulle med krykka eller foten som sparker fra. Etter to runder rundt huset og det er svært, måtte vi gå inn for landing og finne hver vår lenestol. Der satt vi til pulsen var noenlunde normal. Tror du ikke at fysioterapeuten ville ha oss en runde til, men den gikk ikke. Ikke foten vår heller. Vi har lært oss at vi ikke skal ta for hardt i første runde. Vi må ha framgang i neste og da kan man ikke yte for fullt i første forsøk. Noe har man da lært etter år hos fysioterapeuter.