Den gamle mannen

Det sitter en gammel mann ved siden av meg ved bordet. Han runder snart 90 og har brukket lårhalsen, men det hemmer ikke den gamle mannen mye. Han er en stille mann. Han kler seg pent til måltidene. Det er en stilig herremann. Han koser seg med dessertene. Han tar gjerne tre porsjoner og smiler slik en gammel mann kan gjøre. Jeg ser gleden i øynene hans. Han hører dårlig og ser heller ikke så bra. Det kan være derfor han ikke snakker så mye. Jeg trives sammen med den gamle mannen. Han lysner opp når jeg spør ham om hva han har arbeidet med gjennom livet. Han svarer at han har et langt liv i det som den gang het Arbeidsformidlingen. Han hadde også jobbet for Fylkesmannen. Jeg merket stoltheten i stemmen hans da han sa det. Han våknet til da vi snakket om jobben hans. Det er koselig å sitte slik å snakke med mennesker som har levd lenge. Han bekymret seg over alle medisinene han måtte ta. Han hadde ikke tatt mye av slikt gjennom livet. Den gamle mannen bryter opp, nå skulle han opp å trene litt igjen. Det er godt å møte slike mennesker. Jeg er sikker på at han har en pose kamferdrops på rommet.