Tid

Tid har vi nok av. Ja har vi det? Når man sitter slik jeg sitter nå så har jeg all verdens tid. Jeg sitter faktisk bokstavelig talt og ser på tiden. Jeg ser viseren som flytter seg. Jeg ser dryppene fra posen som går i nøyaktig samme tempo, et drypp i sekundet. Det tar så uendelig lang tid å tømme posen. Likevel så går tiden fort. En tid jeg så gjerne skulle brukt til noe annet. Husvask f.eks. Nei, da jeg er ikke blitt tullerusk, bare litt undrende. Det er god tid til å tenke over livet og fremtiden når man sitter slik og kikker på tiden. Det er nemlig ikke en selvfølge at vi kan ta husvasken, bygge Lego, gå en tur, holde på med geocaching eller se på tiden for den saks skyld. Han jeg delte rom med måtte høre tiden komme og gå. Han var blind og lurte på om den svært dyre medisinen han skulle få ville gi ham sjanse til å overleve og kanskje kjøre bil igjen. Det er da man begynner å tenke på alle de sekundene man har brukt opp. Er de brukt på en god måte? Vil jeg klare å bruke de sekundene jeg har igjen på en bedre måte enn de som har tikket av garde?  Jeg bestemmer her og nå at mine gjenværende sekunder på denne jord skal være glade. Jeg skal drømme glade drømmer, slutte å bekymre meg (prøve i hvert fall), smile til verden og nyte hvert sekund, kanskje også tiendedelene, men i motsetning til skiløperne skal jeg neimen ikke skyte foten fram.