Det er bare en fot og et lite sår, ikke større enn to millimeter,
men altså stort nok til å sende en mann i senga igjen. Det har gått to og et
halvt år etter første operasjon i foten, nå sju operasjoner etter havnet jeg så
i senga igjen. Under det bitte lille såret kokte det og nok en gang hogg
sykehusbakteriene tak i foten, så da vet man hvor jula skal feires. Nok en gang
kommer frykten for å bare måtte kjøpe en sko og nok en gang må galgenhumoren
hentes fram. Jeg lider egentlig ingen nød. Vi har et helsevesen som er veldig
flinke, tross bakterier. Gode mennesker som hjelper til på beste måte, så det
er ingen grunn til å klage. Ved siden av meg sitter det en som har det
betydelig verre, uhelbredelig svulst på hjernen, en annen venn av meg har også
en alvorlig diagnose. I det perspektivet har jeg det utrolig bra. Nå er man seg
selv nærmest. Hendene er fulle av nålestikk, kan brukes som tesil. Det lille
såret på foten ser helt uskyldig ut, men spytter ut eder og kanskje litt galle.
Den hvitkledde flokken kjenner meg igjen fra alle de gangene jeg har ligget på
samme avdeling. Det er en trøst, for jeg innbiller meg jo at jeg får litt bedre
service da. Tror de synes litt synd på meg. Det er godt å få litt oppmerksomhet
når livets vei blir litt humpete. Takk til alle Facebookvenner som ønsker god
bedring. Dere har jo gjort den noen ganger nå og det holder med en gang J Da er det bare å la neste dose intravenøs
væske komme til sin rett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.