Brevet

Kjære deg!

Ble sittende å se på Farmen i kveld. Der fikk deltakerne brev fra familien sin. De har vært der i seks uker og brevets virkning var stor. De fleste gråt, noen hikstet, andre gråt stille. Vi holder på å glemme verdien av å sende og få brev. Data og nett gjør brevet til sneglepost i forhold til det lynkjappe nettet. Jeg har en sønn i USA, når jeg snakker med ham på nett er det ingen merkbar forsinkelse. Det er som å ha ham i et rom ved siden av. Likevel vil aldri nettsamtalene kunne konkurrere med det å få et brev. At noen setter seg ned og skriver et langt brev og har brukt god tid på å skrive akkurat til deg er uslåelig og vakkert. Bare tanken på at noen gidder i en travel verden å skrive flere sider, putte det i en konvolutt, kjøpe og sette på et frimerke og legge det i postkassa er godt å tenke på. Jeg prøver av og til å sende brev. Har til og med laget en egen FB side som heter brevet i håp om å få opp skrivegleden til folk, men den siden har ikke vært noen stor suksess. Jeg tenker på kjærlighetsbrevene jeg skrev, vennebrevene og for ikke å snakke om brevene jeg sendte da jeg var til sjøs som 16 åring. Da spilte jeg sjakk pr brev med en kamerat i Norge. Et håpløst prosjekt, men det ble mange brev ut av det og god tid til å tenke på neste trekk. Jeg har mange brev på loftet som jeg har tatt vare på og som vil følge meg livet ut. Bare ordet brev gjør meg glad. Noen brev er fra mennesker som nå er gått bort. De er ekstra gode å lese.

https://www.facebook.com/pg/brevtil/about/

 

Vennlig hilsen

Kjell