Ett Trøndelag kommer aldri til å bli ett

Vi trenger ikke gå lenger enn til byen jeg selv bor i. Der knives grendene om å ha det beste håndballaget og det beste fotballaget. Går jeg ut av byen så knives ordførere og rådmenn om å ha de høyeste husene og det høyeste folketallet. Fra 2018 skal det hete Trøndelag, men min påstand er at det vil hete nordfylket og sørfylket i minst en mannsalder til. Vi klarer ikke legge vekk patriotismen rundt stedet vi har tilhørighet til. Når det knives om å bygge de høyeste husene går tanken fort til fallossymbol. Hva i all verden er så flott med et høyt hus. Det skygger for utsikten og bare de som bor i det får bedre utsikt. Ser vi på knivingen mellom kommunene så burde man bygge så lavt at man ikke ser over til nabokommunen om man mener den er så dårlig. Det minner meg om vitsen der spørsmålet var hvorfor måkene fløy på rygg over Verdalen? Jo det var fordi den ikke orket å se all elendigheten. Eller hvorfor måkene fløy så fort over Steinkjer. Jo, det er fordi de skulle skynde seg til Verran for å skite. Dette er dårlige vitser, men sannelig må det være dårlige vitser å kjempe om å ha det største huset også. Kjemp heller om størst hjerterom, størst generøsitet, størst redelighet, størst raushet og størst åpenhet. Det er i en slik kommune jeg vil bo i. Orker ikke tanken på å reise på tur til fremmede plasser og si. – Vi har et høyt hus vi, i kommunen jeg bor i. Vi har trafikklys også og Mac Donalds.