Æ ska hjølp dæ, æ

Jeg har truffet mange flotte mennesker som jobber på sykehus, opptrening og DMS de siste årene. All honnør til alle sammen for jobben de gjorde. De hadde tid til å lytte, selv om jeg så de var travle. De hadde tid til å snakke, selv om flere andre også ventet på svar. De hadde tid til å smile, når de så at jeg trengte et smil. De hadde medfølelse når de så motgangen og de gledet seg med framgang.  Dette er mennesker som bryr seg om yrket sitt og de som er pasienter. Det er disse menneskene enkelte ledere vil presse enda lenger. De er for få. Det er ikke liv laga å øke oppgavene og nedbemanne i samme inn og utpust. Den boblen sprekker. Vi ser det i hele samfunnet, spesielt det statlige. Det slår veldig dårlig ut når det rammer helsevesenet. Denne lille betraktningen hjelper nok heller ikke, men en dag blir det den som satte sine ville ideer ut i livet sin tur til å ligge i sykesenga. Da kan det være greit at det er tid til å lytte. Takk til alle dere som gjør en flott jobb med å gjøre oss som er eller har vært pasienter trygge. Takk for at dere har tid til å komme inn på rommet når vi har trykket på den røde knappen som tilkaller hjelp. Og takk for ordene fra deg som akkurat var utdannet og skal leve lenge i systemet.  – Æ ska hjølp dæ, var ordene jeg kommer til å huske.