Klubb, raspeballer, kumler!

Kjært barn har mange navn. I dag hadde jeg det til middag. En rett jeg aldri blir lei. Jeg kan ennå huske bestemors raspeballer fra Ulvik i Hardanger og min mors kumler i Hallingdal og på Ringerike og klubb og dupp på kafe i Skien og i Steinkjer. Dette er middagen som har fulgt meg gjennom hele livet og som jeg aldri har blitt lei. Noen var laget helt fra bunnen av. Husker både bestemor og moren min kokte i store gryter. Vossakorven lå ikke langt unna. Det må være skikkelig Vossakorv om det skal smake best. Klubb og dupp lærte jeg ikke å spise før jeg kom til Skien, en god oppdagelse. Min svenske svoger er nok ikke enig i at dette er en nytelse for ganen, men kanskje man må vokse opp med retten for å like den. Det var fullt ved bordet da de hadde hjemmelagde klubb og dupp på Meråker Kurbad også. Og vi kunne gå minst to ganger. Det var nesten som en liten katastrofe da jeg ble utskrevet to dager før de skulle ha klubb. Retten burde være nasjonalrett og ha en egen fanKLUBB!