Å advente!

Jeg sitter her og adventer. Adventet besøk fra jobb og de kom med julegodt og lesestoff. Jeg har egen adventskalender både her og hjemme. Skrapelodd og infusjonsvæske. For hver eneste pose med intravenøs  kommer jeg nærmere jula. Egentlig har vi vel glemt hvorfor vi har advent, nå stresser vi i vei med å ordne til jul, finne gaver, åpne kalender og se damehåndball og finalen på Farmen. Damehåndball er synonymt med advent. Nesten hver kveld kan vi litt bortskjemt sitte og se de fantastiske håndballjentene vinne kamp etter kamp. Vi ser gleden som de sprer rundt seg. Nå er det sikkert ikke så vanskelig å være glad når man vinner. Det er mulig de barna som opplever krig og ufred og de av oss som bekymrer oss litt over signalene som blir sendt ut fra mektige menn ikke fryder oss så mye. De går inn i adventstiden med trusler om å sprenge verden i filler. Det er merkelig at av alle de milliarder menneskene på denne kloden, så har de funnet krigshissende mennesker til å styre landet. Kanskje de også har glemt adventstiden. Kanskje har de ingen lysestake til å sette lysene i. Jeg skal uansett sette meg godt til rette i stolen og advente så godt jeg kan.