Nå kommer det et lite stikk

Det er ingen hemmelighet at jeg er vanskelig å stikke på. Blodårene mine hater nåler og vrir seg unna så godt de kan. På sykehuset måtte anestesien komme og stikke og de lokket dem fram slik at det var mulig å få inn en nål. Så da jeg kom på den nye avdelingen så ble det et ball uten like. Det skal sies at den første som prøvde fikk det greit til, men så ble det rene skiskytterstevnet, bom, bom, bom, men det var jeg som måtte gå strafferundene. Tåler mange nåler så det gikk greit, synes nesten synd på de stakkars pleierne som ikke fikk det til. Det hele minnet meg om trollkjerringa som hadde satt fast nesa i stubben, den ene etter den andre kom og dro. Eneren kom, men fikk ikke inn nåla, toeren kom, men fikk ikke inn nåla, treeren kom, men fikk ikke inn nåla. Nå skal jeg leies ut til medisinsk fakultet som eksamensoppgave for legestudenter.