En gentleman skal kunne åpne en samtale på sju måter før han nevner været. Det er litt av en utfordring i disse dager. Dagen er regntung slik det har vært en stund nå. Himmelen har glemt å ta pause.
Det begynte som en stille dryppelyd mot vinduet. Så kom det som en symfoni av regn, en hel orkesterøvelse uten dirigent. Gresset jublet, men paraplyene skrek.
Ute på gata ser man de modige.. De som later som de ikke blir våte. De går med bestemte skritt, som om de kan forhandle med været. Men regnet har ingen diplomati. Det finner alltid veien inn i skoene.
Kaffen smaker ekstra godt på slike dager. Kanskje fordi man føler seg som en overlevende, en som har kjempet mot elementene og vunnet en tørr flekk på sokken.
Og midt i alt det grå finnes små øyeblikk av komikk. En paraply som snur seg som et flagg i stormen, en hund som nekter å gå ut, og en bil som lager bølger store nok til å kvalifisere som kysttrafikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.