Et teppe av sorg legges over Norge. Vår kjære Konge har gått bort. Vi tenker på alle hans nærmeste som først og fremst er familie, en kone, søsken, barn og barnebarn. For oss andre var han en Konge som bryr seg om oss. Nå er det vår tur til å verne om Kongefamilien som sitter igjen med det største tapet. Kondolerer.
Flagget henger tungt i vinden, og minnene bærer oss. Du var mer enn en konge. Du var et menneske som bar landet med varme, humor og klokskap. Du møtte oss med et smil, et nikk, et ord som gjorde Norge litt mildere. Gjennom storm og sol, gjennom sorg og glede,
sto du støtt som fjellet bak fjorden, som stemmen som aldri sviktet. Du lærte oss verdien av fellesskap, av å se hverandre, og av å tro på det gode i små handlinger.
Nå har du reist videre, men sporene dine ligger igjen i hver hånd som hilser, i hver sang som synges, i hvert hjerte som banker for landet du elsket.
Takk, kjære konge. For alt du var, og alt du ga. Norge bøyer hodet og løfter blikket i takknemlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.