Erigerte steinblokker

Jeg ser stadig oppslag i avisene om fjellformasjoner som ikke setter fantasien i gang, fordi de rett og slett ligner på en ståpikk. Avisene skriver om det. Det blir TV oppslag og når de brekker så settes de opp igjen. Et merkelig fenomen. Fallossymbolet ligger dypt der inne i urmennesket og vi tiltrekkes av det. Utrolig nok så blir det folkevandringer for å se på fjellformasjonene. Halvdelen av befolkningen kan jo bare kikke ned så skulle de vel kunne bli fornøyd, dersom overhenget ikke er for stort og alderen har gjort sine svekkelser. Trollpikken brakk etter at vandaler hadde mishandlet den.  Det ble lagt ned mye arbeid i å bygge den opp igjen. Nylig ble det oppdaget enda en ny ståstein. Den hadde sågar bjeller på. Nye turistmål er sikret. Det er for øvrig ikke vanskelig å få lignede assossiasjoner når man legger turer i skog og mark eller for den saks skyld i bil. Det kommer an på hvilke øyne som ser og hva man vil se. Som ikke det var nok, Veslemannen eller Litjkaren som de sier i Trøndelag holder på å slippe sine steiner nedover ura, og sannelig får fjellet oppslag hver dag i beste sendetid. For meg holder det å høre at det har falt ned og at jeg kan kjøre sikkert forbi. Gulrøttene bør få flere oppslag i Dagsrevyen spør du meg!