Krukken

 

Det kom en svartkledd mann gående bortover plenen. Han hadde en krukke under armen. Han bar på faren vår som nå skulle legges i graven til min mor. Ringen er sluttet. Det var en underlig følelse å senke urnen ned i det dype hullet som var laget til ham. Jeg følte at jeg gjenforente de to foreldrene våre, selv om det bare er symbolsk. Takk for dagene vi hadde sammen. Nå går veien videre uten dere to, men minnene tar vi med oss i sekken videre. Hvil i fred begge to.