Det sitter i hodet. Jeg snakker om smerter i et bein som for lengst er kremert. Jeg har hatt lite av sterke smerter i den forsvunnede fot, men jeg har masser av fantomfølelser. Tror du meg om jeg sier at jeg kan lee på tærne på foten som ikke er der? Det kan jeg nemlig. Jeg kan ta ankelen opp og ned, uten at den rører seg. Det er utrolig fascinerende og sikkert vanskelig å forstå for den som har to bein. Jeg vil ikke anbefale å teste det ut selv, så jeg håper du tror meg. Jeg kan også fryse på foten, svette, kjenne kulde og klø noe infernalsk. Jeg kan få gnagsår, men det hjelper ikke å sette på et plaster tror jeg. Jeg har for så vidt ikke prøvd. Det jeg har prøvd er å si til topplokket der luringen sitter og styrer det bortkomne bein at det skal slutte å kødde med foten min. Det hjelper litt. Noe kan jeg styre selv. Det å flytte på tærne styrer jeg selv. Fordelen med fantomfølelser er at jeg tror jeg har to velfungerende bein. Det er vel det som noen kaller godfoten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.