Terrenggående

Endelig har jeg blitt terrenggående igjen. Riktignok er det begrenset akseltrykk, men med en terrenggående protese så går det meste. Takker støttekontaktene mine (les krykker), de holder meg stødig selv i litt ulendt terreng. Prøvde meg utenfor vei i dag og det gikk ganske greit. Det er en god følelse å mestre bakken utenfor sti og vei, ja til og med på snøføre. Protesen prøvde å legge inn protest, men når venstre beinet bestemte seg for å gå, måtte plastikken fint følge etter. Så ble de enige om at dette ikke var så farlig, så de la i vei med meg oppå. Alle ble enige at vi hadde en fin tur.