Hjemmefronten

Pasientreiser kom til tiden vi hadde bestilt. Jeg er fremdeles i sjokk etter den hendelsen, men rett skal være rett det ble en direkte tur hjem. Og her sitter jeg nå. Overgangen fra institusjon der alt ble lagt til rette med vask av rom, ferdig mat, bytte av sengetøy og nye håndklær til at alt dette må man gjøre selv var betydelig stor. Litt fornøyd over at jeg har gjennomført to handlerunder og at beinet holdt begge gangene. Litt tilrettelegging i heimen så går dørstokkene som en lek, riktignok med noen nedslitte knoker og med blodfortynnende ser det dramatisk ut. Dørstokkene blir nå som fartsdumper å regne. Jeg har begynt med poledansing også, i hvert fall har jeg fått ei stang ved senga mi der jeg turnerer fritt for å komme opp og ned. Det er ikke noe syn for augo, og har gardinene godt trukket for slik at naboen ikke skal gå i sjokk. Tar på meg froskemannsdrakt i anledningen. Handikapkort har jeg også fått. Nå parkerer jeg helt inntil døra de fleste steder og slipper å betale i bom. Jammen er det flott å være handikapet.