En tynn tråd

Av og til er det godt å stoppe opp litt og tenke over livet. Det er ikke en selvfølgelighet at vi får være med så lenge som vi håper. Det passer sikkert aldri å forlate denne verden. Sist lørdag var det nære på at den tynne lina som livet henger i røyk. Legen gav ingen garanti for at jeg ville være i live søndag morgen, men lina holdt. Denne tynne linen har fått meg til å tenke på hvor godt det er å være her. Vi har mange viktige mennesker rundt oss alle sammen, familie, venner, kollegaer, bekjente, FB-venner eller hva det måtte være. En av de viktigste menneskene i mitt liv dukket i form av en ung sykepleier på Meråker Kurbad. Ingrid ble min livredder fordi hun ikke gav seg. Fordi hun ikke ville høre på at det var en forkjølelse som jeg mente det var. Takk blir for fattigslig i en slik sammenheng. Det er rart å sitte slik å snakke om liv og død. Det er likevel litt godt og ikke så skummelt som en skulle tro. Jeg er glad alternativet ble at jeg kunne skrive takk selv og at blomstene som ble sendt gikk fra meg til de herlige menneskene som har valgt helsevesenet som arbeidsplass. Jeg har hyllet helsevesenet tidligere og gjør det nok en gang. (PS. Gjelder ikke pasientreiser.) Takk til dere alle som bidrar til at vi som er pasienter i en eller annen sammenheng har det så bra som mulig.