Ekspedisjon

Jeg skal ut på ekspedisjon. Slapp av, jeg skal ikke gå på ski, krabbe eller kjøre slede til noen av polene. Jeg skal heller ikke gå på tvers av Grønland med kamerafolk på slep. Likevel kan det være en farlig ekspedisjon om jeg legger ut på feil tidspunkt. Jeg skal gå på tvers av Nordlandsbanen. Om du leser mellom linjene så vet du som jeg at det kan komme et tog. Det farligste er forsinkede tog som lister seg av gårde mens jeg strever med å krysse sporet. Skinnebredden på Nordlandsbanen er 1435 millimeter. Skiene på sleden er 1437 millimeter og kan sette seg fast i sporet. Det skal ha skjedd på Setesdalsbanen på 1800 tallet. Det var en smalsporet jernbane og 17 trekkhunder, 14 kartblad, 2 rutetider og en dansk skiturist ble brått revet bort.

Jeg hadde pakket sekken med alt man trenger for en seriøs ekspedisjon: kart, kompass, kaffe og kake. Det siste viste seg å være det viktigste. For når man står midt mellom skinnene og lurer på om man egentlig går på tur eller bare har gått seg bort i jernbanehistorien, da hjelper det lite med GPS, men mye med sukker.

Et sted mellom Steinkjer og Mo i Rana begynte jeg å fundere på om jeg burde ha med meg en lokfører som guide. Men så slo jeg meg til ro med at det er jo min egen ekspedisjon og ingen ekspedisjon er komplett uten litt vill optimisme og en termos som lekker. Jeg tok et siste blikk på utstyret mitt, som lå strødd rundt som om jeg drev med frilufts‑feng shui. Termosen sto klar, kartet var brettet ut som en strategiplan for en smågal general, og toget i bakgrunnen virket nesten som det heiet på meg. Så jeg løftet sekken, rettet ryggen, og erklærte høyt og tydelig for både reinsdyr, mygg og eventuelle forbipasserende lokførere og samer med urinveisinfeksjon, såkalte skvettlapper.

“Nå starter min egen Nordlandsbane‑ekspedisjon!”

jeg skjøt meg over. Og akkurat der, i det øyeblikket føltes det som om bildet og virkeligheten smeltet sammen. Jeg var ikke bare en mann på tur. Jeg var en mann på oppdrag. Jeg kom meg over på 30 sekunder. Kjente at dagtoget til Bodø passerte og at sekken min hektet seg fast i toget. Noen timer senere kunne jeg gå av på Fauske. Neste gang skal jeg gå under Dovrebanen.