Det har blitt annerledes å våkne til en ny dag. Jeg venter med å se på telefonen om det er nye skremmende meldinger fra øst. Jeg gruer meg nesten til den første nyhetssendingen på radio. Jeg later som verden ikke holder på å gå oppløsning, stikker hodet i sanden for å unngå å høre om mennesker som blir drept eller lemlestet. Jeg kikker ut av vinduet og ser høsten komme. Jeg ser fuglene som koser seg med angst for miljøet de skal leve i. Jeg tenker på de som har bomber som vekkerklokke. Jeg fatter ikke at mennesker kan sove godt når de dreper uskyldige mennesker. Jeg velger å se på friidrett i stedet for krig, enda jeg egentlig syns det er kjedelig. Nyhetene blir for voldsomme, selv her i en trygg småby i Trøndelag. En by som riktignok ble bombet en gang i tiden, men huset mitt berget. Mennesker flykter i tusenvis. Den største flyktningekatastrofen siden krigen. Er vi forberedt på å ta i mot alle sammen? Jeg tviler på at vi er det i fullt monn, men vi må prøve. Vi får spørsmål om hvorfor Ukrainere er mindre verd enn mennesker som bor i Natoland. Svaret på det bør ikke være ja. Menneskeverdet følger ikke geografiske grenser. I Midtøsten ser vi ledere i Israel som sier høyt og tydelig at Palestinere ikke mennesker. Mitt ønske for morgendagens nyhetsoverskrifter er:
"Her er Dagsnytt med en utvidet nyhetssending. Ingen ble drept eller skadet av droner eller raketter i natt. Det er fred i Midtøsten. Vår nye dronning er blitt helt frisk, ingen er knivstikket i natt, det er ingen matmangel lenger, Putin og Trump møtes over kopp te og har sluttet å lyve for verden, ingen naturkatastrofer og store ulykker. Alle kjernefysiske våpen demonteres. Verden har nok grønn energi."
Jeg regner med at du har skjønt at det var min drøm siste natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.