Det finnes to typer folk. De som tror på nisser, og de som tror på koordinater. Jeg tilhører den siste sorten tror jeg har sett mer under huspanel enn en snekker med kaffepause. Jeg har befølt vegger av alle slag, brukt speil for å se på baksiden av trepanel og filmet med mobil. Så kom jeg til denne cachen. Jeg hadde vært her før uten å finne cachen.
Med caps på snei og GPS i lomma går jeg bort til veggen, løfter panelet og stikker hånda inn som om han skal hilse på en edderkoppfamilie. Er klar til trekke hånden raskt ut om det skulle være ekle kryp, en vettskremt hoggorm eller som her en oppskaket ingeniør som drev med vedlikeholdsarbeid i vannverksbygget. «Bare en liten cache,» tenker jeg og ser ikke mannen bak gardinet i nabohuset som vurderer er å ringe både politiet og Naturvernforbundet. I geocachingens verden er det ikke gull som teller, men øyeblikket du blir tatt på fersken med et smil, en loggbok og en durabelig god forklaring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.